JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Marte Huke

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Tiden Norsk Forlag

Foto: Tiden Norsk Forlag

2289
20240419
2289
20240419

Lesinga, skapinga, skrivinga, livet. Nærleiken mellom desse er eit berande element i diktsamlinga til Marte Huke (f. 1974) med tittelen Du er et levende sted frå 2019. Boka følgjer eit svangerskap og ei barseltid, kobla opp mot arbeidet til skrivaren og verda sin (tidvis brutale) gang.

Det er vår ute når tida er inne og eg-personen skal føde sitt første barn. Vekas dikt er henta frå augneblinken rett før alt brest; rett før fødselen. Ordlikskapen (bekkenes/-ets) understrekar den sterke parallellen til naturens gjenføding.

Etter dette vesle diktet følgjer eit langdikt som skildrar fødselen som noko urtidsaktig og drivhusfuktig; som eit ras, ein foss, noko «midt mellom drøm og virkelighet», ja, som eit «sauros-skratt» etter eit dikt av Kristofer Uppdal med same namn (frå Altarelden, 1920). Huke skriv seg òg opp mot eit anna Uppdal-dikt: «Hundrad-tusundår i ein minutt» – der han er liksom i eitt med urtida då dinosaurane vandra på jorda. «Korleis?/ Eg levde då ikkje/ då saurosane rådde i kjerringrokk-skogane./ Eller fornam eg jordklote-fødsla/ i mi mors sol-eim-varme liv?»

Svangerskap er ei spalting, frå eitt til vi til eg og du. Og fødselsdiktet endar i ei lita helsing til Jan Erik Volds berømte dråpe: «Nå/ er du der/ ikke.»

Dikta til Huke er samansmeltingar av eiga skrift og skrifta til andre, og av store og små hendingar i eige liv og i verda omkring. Poeten er som ein seismograf, eller kan hende som eit medium som kanaliserar ulike formar for tekst og formar det til dikt.

Marte Huke voks opp i Ler i Melhus, har budd i Bergen og Berlin, er no busett i Trondheim, og 9. mars fylte ho 50 år. Ho har gitt ut seks diktsamlingar, ein roman, og ho står bak ei rekke tverrkunstnarlege samarbeid. I 2017 gav Huke ut ei gjendikting av svenske Anna Rydstedt (1928–1994), og nokre linjer frå denne står som motto for fødselsdikta som eg har nemnt her: «Lyst er vårjevndøgnet,/ flammende er rødmen fra sola/ i det ventende rommet// Stille puster havet/ gjennom tangens gjeller».

Cathrine Strøm

Det er vår,

det er vår,

det er oss

Klokka

måler timene

rundt navlen

Breene kalver,

elvene synger,

det er bekkenes tid,

det er bekkenets tid.

Kropper

og knopper åpner seg.

Jeg også. Jeg også. Jeg også.

Marte Huke

Frå Du er et levende sted (2019)

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lesinga, skapinga, skrivinga, livet. Nærleiken mellom desse er eit berande element i diktsamlinga til Marte Huke (f. 1974) med tittelen Du er et levende sted frå 2019. Boka følgjer eit svangerskap og ei barseltid, kobla opp mot arbeidet til skrivaren og verda sin (tidvis brutale) gang.

Det er vår ute når tida er inne og eg-personen skal føde sitt første barn. Vekas dikt er henta frå augneblinken rett før alt brest; rett før fødselen. Ordlikskapen (bekkenes/-ets) understrekar den sterke parallellen til naturens gjenføding.

Etter dette vesle diktet følgjer eit langdikt som skildrar fødselen som noko urtidsaktig og drivhusfuktig; som eit ras, ein foss, noko «midt mellom drøm og virkelighet», ja, som eit «sauros-skratt» etter eit dikt av Kristofer Uppdal med same namn (frå Altarelden, 1920). Huke skriv seg òg opp mot eit anna Uppdal-dikt: «Hundrad-tusundår i ein minutt» – der han er liksom i eitt med urtida då dinosaurane vandra på jorda. «Korleis?/ Eg levde då ikkje/ då saurosane rådde i kjerringrokk-skogane./ Eller fornam eg jordklote-fødsla/ i mi mors sol-eim-varme liv?»

Svangerskap er ei spalting, frå eitt til vi til eg og du. Og fødselsdiktet endar i ei lita helsing til Jan Erik Volds berømte dråpe: «Nå/ er du der/ ikke.»

Dikta til Huke er samansmeltingar av eiga skrift og skrifta til andre, og av store og små hendingar i eige liv og i verda omkring. Poeten er som ein seismograf, eller kan hende som eit medium som kanaliserar ulike formar for tekst og formar det til dikt.

Marte Huke voks opp i Ler i Melhus, har budd i Bergen og Berlin, er no busett i Trondheim, og 9. mars fylte ho 50 år. Ho har gitt ut seks diktsamlingar, ein roman, og ho står bak ei rekke tverrkunstnarlege samarbeid. I 2017 gav Huke ut ei gjendikting av svenske Anna Rydstedt (1928–1994), og nokre linjer frå denne står som motto for fødselsdikta som eg har nemnt her: «Lyst er vårjevndøgnet,/ flammende er rødmen fra sola/ i det ventende rommet// Stille puster havet/ gjennom tangens gjeller».

Cathrine Strøm

Det er vår,

det er vår,

det er oss

Klokka

måler timene

rundt navlen

Breene kalver,

elvene synger,

det er bekkenes tid,

det er bekkenets tid.

Kropper

og knopper åpner seg.

Jeg også. Jeg også. Jeg også.

Marte Huke

Frå Du er et levende sted (2019)

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis