JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Peter Lykke-Seest

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Oslo Museum / Wikimedia Commons

Foto: Oslo Museum / Wikimedia Commons

2559
20240503
2559
20240503

I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.

Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spele­filmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.

Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).

Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.

Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?

Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …

Jan Erik Vold

Døden var innom et slag

Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.

Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.

Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.

Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.

Peter Lykke-Seest

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.

Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spele­filmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.

Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).

Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.

Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?

Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …

Jan Erik Vold

Døden var innom et slag

Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.

Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.

Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.

Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.

Peter Lykke-Seest

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis