Russiske overgrep
Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg.
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.
Foto: Knut-Are Okstad
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.
Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»
Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.
For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.
Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.
På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.
Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»
Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.
For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.
Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.
På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.
Svein Gjerdåker
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Fleire artiklar
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.
Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater
Festleg framsyning av musikalen Matilda
Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.
Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).
Grått og keisamt
Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.