Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Villrein
Villreinen er en viktig art for Norge. Rundt 90 prosent av den gjenværende villreinen i Europa er i Norge. Det betyr at vi har både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Men utviklingen har lenge gått feil vei. Derfor la regjeringen nylig frem en plan for å redde villreinen.
I kommentaren «Villrein i eit villnis» kommer Dag og Tids Eva Aalberg Undheim med en rekke påstander om stortingsmeldingen. Undheim mener meldingen er så vag at det er vanskelig å skjønne om regjeringen i det hele tatt vil noen vei. Denne kritikken skyter over mål.
«For å ta vare på villreinen må vi jobbe både på kort og på lang sikt.»
For det første har regjeringen lagt frem et konkret mål om å snu den negative utviklingen i alle områdene der villreinen lever, innen 2030. Det er et ambisiøst mål, men som vi sammen kan nå. Planen vår inneholder over 50 tiltak.
Det skal for eksempel være en høy terskel for tiltak og aktiviteter som kan berøre villrein. Vi skal få ferdsel bort fra områder som er viktige for villrein, og vi skal forebygge og bekjempe sykdom. Dersom enkelttiltak ikke gir resultater, vil vi vurdere virkemidler som i større grad enn i dag åpner for restriksjoner.
Reinsdyr ved toppen av Gråhøa i Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen.
Foto: Paul Kleiven / NTB
For å ta vare på villreinen må vi jobbe både på kort og på lang sikt. Det kommer til å kreve noe av oss. Den nye stortingsmeldingen legger viktige føringer, men de konkrete tiltakene kommer i lokale planer for hvert enkelt villreinområde. Når politikken for alvor skal settes ut i livet, må vi finne kreative og pragmatiske løsninger som sikrer at lokalsamfunnene kan få utvikle seg videre. Men det må skje innenfor rammer som villreinen kan tåle.
Vi skal ha nær dialog med alle berørte kommuner og andre aktører frem til de første seks tiltaksplanene sendes på høring mot slutten av året eller tidlig neste år.
Det er summen av mange små og store ting som skal snu tilstanden for villreinen. Dem skal vi finne frem til i fellesskap.
Andreas Bjelland Eriksen er klima- og miljøminister.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Villrein
Villreinen er en viktig art for Norge. Rundt 90 prosent av den gjenværende villreinen i Europa er i Norge. Det betyr at vi har både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Men utviklingen har lenge gått feil vei. Derfor la regjeringen nylig frem en plan for å redde villreinen.
I kommentaren «Villrein i eit villnis» kommer Dag og Tids Eva Aalberg Undheim med en rekke påstander om stortingsmeldingen. Undheim mener meldingen er så vag at det er vanskelig å skjønne om regjeringen i det hele tatt vil noen vei. Denne kritikken skyter over mål.
«For å ta vare på villreinen må vi jobbe både på kort og på lang sikt.»
For det første har regjeringen lagt frem et konkret mål om å snu den negative utviklingen i alle områdene der villreinen lever, innen 2030. Det er et ambisiøst mål, men som vi sammen kan nå. Planen vår inneholder over 50 tiltak.
Det skal for eksempel være en høy terskel for tiltak og aktiviteter som kan berøre villrein. Vi skal få ferdsel bort fra områder som er viktige for villrein, og vi skal forebygge og bekjempe sykdom. Dersom enkelttiltak ikke gir resultater, vil vi vurdere virkemidler som i større grad enn i dag åpner for restriksjoner.
Reinsdyr ved toppen av Gråhøa i Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen.
Foto: Paul Kleiven / NTB
For å ta vare på villreinen må vi jobbe både på kort og på lang sikt. Det kommer til å kreve noe av oss. Den nye stortingsmeldingen legger viktige føringer, men de konkrete tiltakene kommer i lokale planer for hvert enkelt villreinområde. Når politikken for alvor skal settes ut i livet, må vi finne kreative og pragmatiske løsninger som sikrer at lokalsamfunnene kan få utvikle seg videre. Men det må skje innenfor rammer som villreinen kan tåle.
Vi skal ha nær dialog med alle berørte kommuner og andre aktører frem til de første seks tiltaksplanene sendes på høring mot slutten av året eller tidlig neste år.
Det er summen av mange små og store ting som skal snu tilstanden for villreinen. Dem skal vi finne frem til i fellesskap.
Andreas Bjelland Eriksen er klima- og miljøminister.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Papiravisa