Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.
Ragnar Vold var journalist og utanriksredaktør i Dagbladet.
Foto: NTB
Ragnar Vold vart styrt av ein sosialliberal grunnhaldning av Lord Keynes-typen som søkte ein mellomveg mellom kommunisme og kapitalisme.
Ole Didrik Lærum.
Foto: Universitetet i Bergen
Ole Didrik Lærum.
Foto: Universitetet i Bergen
Ole Didrik Lærum.
Foto: Universitetet i Bergen
Det sameinte kongeriket tok avskil med Elizabeth II med stil og ny debatt om arven frå fortida – og om det som skal skje no.
Det sameinte kongeriket tok avskil med Elizabeth II med stil og ny debatt om arven frå fortida – og om det som skal skje no.
Det sameinte kongeriket tok avskil med Elizabeth II med stil og ny debatt om arven frå fortida – og om det som skal skje no.
Autokrat: Jair Bolsonaro, Brasil.
Kvifor er det så vanskeleg å få til breie demokratiske fleirtal i verda i dag?
Autokrat: Jair Bolsonaro, Brasil.
Kvifor er det så vanskeleg å få til breie demokratiske fleirtal i verda i dag?
Autokrat: Jair Bolsonaro, Brasil.
Kvifor er det så vanskeleg å få til breie demokratiske fleirtal i verda i dag?
Signatarar etter fredsavtalen i Westfalen i 1648. Samtidig skildring av Gerard Terborch.
Er dette framtida? Diktaturlanda slår seg saman, Orwells framtidsdystopi slår til, og freden i Westfalen i 1648 er vår eiga framtid.
Signatarar etter fredsavtalen i Westfalen i 1648. Samtidig skildring av Gerard Terborch.
Er dette framtida? Diktaturlanda slår seg saman, Orwells framtidsdystopi slår til, og freden i Westfalen i 1648 er vår eiga framtid.
Signatarar etter fredsavtalen i Westfalen i 1648. Samtidig skildring av Gerard Terborch.
Er dette framtida? Diktaturlanda slår seg saman, Orwells framtidsdystopi slår til, og freden i Westfalen i 1648 er vår eiga framtid.
Åtti år er gått sidan Wannsee-konferansen, som skulle leggja til rette for mord på elleve millionar menneske. Massedrapa vart gemyttleg samordna på mindre enn to timar i ei hagestove – og feira med drinkar og konjakk.
Åtti år er gått sidan Wannsee-konferansen, som skulle leggja til rette for mord på elleve millionar menneske. Massedrapa vart gemyttleg samordna på mindre enn to timar i ei hagestove – og feira med drinkar og konjakk.
Åtti år er gått sidan Wannsee-konferansen, som skulle leggja til rette for mord på elleve millionar menneske. Massedrapa vart gemyttleg samordna på mindre enn to timar i ei hagestove – og feira med drinkar og konjakk.