Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.

Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.

I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.

bernt.hagtvet@stv.uio.no

Artiklar

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 15 »
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Foto: Berit Roald / NTB

Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Foto: Berit Roald / NTB

Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.

Foto: Berit Roald / NTB

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.

 Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

 Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

 Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

Foto: Privat

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

Foto: Privat

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.

Foto: Privat

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Foto: AP / NTB scanpix

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Foto: AP / NTB scanpix

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.

Foto: AP / NTB scanpix

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 15 »