Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.
Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.
Foto: AP / NTB scanpix
Dokument frå Vatikanet syner at pave Pius XII alt i 1942 var godt informert om jødeforfylgingane. Han var systematisk unnfallande, og dokument vart undertrykte.
Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.
Foto: AP / NTB scanpix
Dokument frå Vatikanet syner at pave Pius XII alt i 1942 var godt informert om jødeforfylgingane. Han var systematisk unnfallande, og dokument vart undertrykte.
Pave Pius XII talar til menn, kvinner og soldatar i Roma 15. oktober 1943, på synfaring etter eit amerikansk bombeåtak.
Foto: AP / NTB scanpix
Dokument frå Vatikanet syner at pave Pius XII alt i 1942 var godt informert om jødeforfylgingane. Han var systematisk unnfallande, og dokument vart undertrykte.