JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Per Thorvaldsen

Per Thorvaldsen er fast skribent i DAG OG TID og fyrsteamanuensis i kommunikasjonssystem ved Høgskulen på Vestlandet. I DAG OG TID skriv han teknologispalta annakvar veke. I spalta skriv Thorvaldsen om all slags teknologi. Har du tips eller framlegg til gode tema, send dei gjerne til pth@hvl.no.

Thorvaldsen har utgitt tre lærebøker for høgare utdanning. Har du draget? En innføring i klassisk mekanikk, Grunnleggende digitalteknikk og Grunnleggende elektroteknikk. Thorvaldsen har arbeidd i tretti år med telekommunikasjon, og har saman med ein kollega utgitt boka Planning of line-of-sight radio relay systems.

Per.Eilif.Thorvaldsen@hvl.no

Artiklar

1 2 3 4 ... 15 »
Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Kjelde: Galileo Galilei (1638)

Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Kjelde: Galileo Galilei (1638)

Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Galileo Galilei hadde ikkje mykje sans for Aristoteles’ idear om fysikk, men «horror vacui» var han advokat for. Her ser me eit tankeeksperiment frå boka Samtalar om dei to nye vitskapane. Holrommet (I) er fylt med vatn, og ting i kjelen dreg stempelet (EFGH) nedover, men vakuumet held det i ro, ifylgje Galilei.

Kjelde: Galileo Galilei (1638)

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Kjelde: Nasa

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Kjelde: Nasa

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.

Kjelde: Nasa

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Foto: Equinor

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Foto: Equinor

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Ingeniørar har stått bak mang ei teknologisk utvikling.

Foto: Equinor

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Foto: Per Thorvaldsen

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Foto: Per Thorvaldsen

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Mikrobylgjeomnen dekonstruert. Nedst til høgre ser ein magnetronet. Dei to svarte ringane er keramiske magnetar, og det bøygde metallet er kjøleribber. Antenna stikk ut mot krinsteikninga av omnen. Sjå det på video: https://youtu.be/eT5oVD-hWPw!

Foto: Per Thorvaldsen

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Kjelde: Hamish2k Wikimedia commons

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Kjelde: Hamish2k Wikimedia commons

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Pyramidane er det synlege provet på velstanden som teknikken har bringa fram. Her i Giza har faraoane reist monument over seg sjølv og sine gudar.

Kjelde: Hamish2k Wikimedia commons

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Kjelde: Bergen vann

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Kjelde: Bergen vann

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Reduksjonsstasjonen i Nye Sædalsveien. Ventilar i parallell. Det gjev redundans og fordeling av store og små vassmengder.

Kjelde: Bergen vann

1 2 3 4 ... 15 »