Fisk kan vere nyfikne og kjenne att sitt eige spegelbilete, kreps kan bli stressa, humler liker å leike med små trekuler når dei ikkje har det travelt med å samle pollen, og kråker held fram med å imponere med sin høge intelligens.
Grensene for kva vi veit om kjensleliv og mental kapasitet hos dyr, blir stadig flytta.
Pattedyr og fuglar
Vi kan starte med våre næraste slektningar, pattedyra. Alle pattedyr har om lag same organisering av nervesystemet som oss menneske, med ein hjernebork delt inn i fleire lag som gjev plass til mange koplingar og høg prosessorkapasitet. Pattedyr søv og drøymer og har, så langt vi kan vurdere, mange av dei same grunnleggjande kjenslene, som sorg, redsle, sinne og glede.
Dei siste åra med forsking har også vist at sjølv om fuglar har hjerne i ein litt meir kompakt versjon enn pattedyra, er dei utstyrte med mange av dei same kvalitetane. Kråker kan til dømes bruke reiskapar, dei har eit godt minne og sterke sosiale band mellom individa, og mange har sett korleis kråker er smarte nok til å hente nøtter og skjel og leggje dei på asfalten for at bilane skal ta arbeidet med å knuse skala.
Det er openbert at nokon er heime i kråkeskolten, og slik ser det ut til å vere i heile fugleriket. Og vi har god grunn til å tru at både kråker, grisar og elefantar veit at dei finst, og at dei er subjektiv hovudperson i sitt eige liv.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
