Taktisk magi
Om ein freistar spå om Europa, må ein forstå den irske grensa, seiest det. Kanskje kan det også løne seg å forstå andre irske grensetilstandar.
Fullmåne utanfor Londonderry Arms Hotel.
Alle foto: Ida Lødemel Tvedt
Ved peisen i lobbyen sit ei gamal dame og drikk. Ho tømmer kvitvin i glaset, løfter det mot meg og seier: «Won’t you join me?» Vi handhelsar.
– Fine negler, seier eg og nikkar mot den franske manikyren.
Ho heiter Hillary. Ho ser ut til å vere i åttiåra. Ho har leopardmønstra bukser, sølvjakke og sølvsandalar med hæl, sota auge og høgt hår. Eg liker henne med ein gong. Ho kjem her frå Carnlough, denne vesle bygda på Causeway-kysten i Nord-Irland, men har vore over heile verda, seier ho, før ho møtte mannen sin, og etter at han døydde. Ho liker å reise opp norskekysten til Kirkenes, og ho likar Russland, men mest av alt liker ho Alaska, for Alaska liknar på Carnlough. Men no reiser ho helst berre til Belfast, til Rotary-møte på The Europa Hotel.
– Det beste med Rotary er at ein må vere minst førti år for å vere med.
– Og kor gamal er du då?
– Mind your own business. Eg er det du vil eg skal vere.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
