🎧 Ikkje alt endrar seg
Lytt til artikkelen:
Ein skulle tru at det meste er i endring. Gode minne om snop og smågodt er berre minne om ei svunnen tid. Du hugsar kanskje dei små saftflaskene som var forma som ein koseleg liten bjørnunge? Dei forsvann vel då brusen kom på 1,5 liters plastflasker til femti kroner for fire?
Men nei då. Nokre held verkeleg fast på gode, tradisjonsrike produkt.
Familien Osberg frå Arnatveit lagar framleis SaftSuse. Det er ikkje alt av produksjon som er flytta til Kina eller Baltikum. Dersom du held ei flaske SaftSuse i handa, kan du vera trygg på at ho er laga her i landet. Bamsedrikken som òg kunne frysast til vassis kom på marknaden på sekstitalet. Gløgg lagar dei òg.
Ei heil lita reise i tid i ei lita bamseforma flaske frå Arnatveit.
Matskatt nr. 40: Flatbrød
Innsida rundar ein milepåle denne veka med vår matskatt nummer 40. Til no har me, i denne spalta som ikkje enno har fått ei krone i støtte frå Landbruks- og matdepartementet, vore innom: dravle, hakkasteik, kling, tørrfisk, bacalao, sardinar, øl, raud saft, honning, tilslørte bondepiker, graut, lefse, torsketunger, svele, kval, sider, reker, kakebord, lutefisk, hjort, rogn, skrei, sodd, kongekrabbe, fenadlår, sild, laks, sjøkreps, ost, fårikål, fiskebollar, prim, vossakurv, reinsdyr, Hapå, Kvæfjordkake, byggryn, mandelpotet, brunost og no altså flatbrød.
Flatbrødet er urbrødet vårt og har vore med oss heilt frå det fyrste bålet vart tent. Det er eit ugjæra brød, som kan steikast på ein stein, enkelt og greitt. Kva tid flatbrødet oppstod, veit me naturlegvis ikkje. Det er som med tørrfisken. Det går langt attende. Men frå mellomalderen veit me at det var dette som var brødet vårt, lenge før kneippen.
Frå 1900 vart flatbrødet framstilt i matvareindustrien, men det er framleis noko me set pris på å kjøpa rett frå bakstekjerringane. I dag er det heldigvis fleire og fleire som lagar og sel flatbrød lokalt. Korni på Barkåker, Rørosbakern og Jølster Bakst er nokre av dei større produsentane.
Flatbrødet har utvikla seg i mange ulike retningar i vår tidsrekning. På Austlandet har me ertebrød, i Sverige har dei tunnbrød, i Trøndelag har dei skjenning, som vert pensla med mjølk og sukker og servert saman med ingefærøl til sodd, Stabburet Bakeri på Voss har flatbrød laga av meisken frå Voss Fellesbryggeri (som forfattaren av denne artikkelen eig litt i) og Mosbøen krydrar flatbrødet med rosmarin og chili.
På Voss arrangerer òg Bondekvinnelaget flatbrødkurs titt og ofte.
Flatbrød er herleg og passar til så mykje. Det er lett å laga, men dei beste skil seg ut. Du treng ulike blandingar av ulike mjølsortar, kanskje gryn og godt vatn.
No på hausten passar flatbrød til varme supper, rakfisk, fårikål eller berre med godt smør på.
Innsida fekk flatbrød frå Rognli i Mosvik i sumar. Det var litt søtt og svært godt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lytt til artikkelen:
Ein skulle tru at det meste er i endring. Gode minne om snop og smågodt er berre minne om ei svunnen tid. Du hugsar kanskje dei små saftflaskene som var forma som ein koseleg liten bjørnunge? Dei forsvann vel då brusen kom på 1,5 liters plastflasker til femti kroner for fire?
Men nei då. Nokre held verkeleg fast på gode, tradisjonsrike produkt.
Familien Osberg frå Arnatveit lagar framleis SaftSuse. Det er ikkje alt av produksjon som er flytta til Kina eller Baltikum. Dersom du held ei flaske SaftSuse i handa, kan du vera trygg på at ho er laga her i landet. Bamsedrikken som òg kunne frysast til vassis kom på marknaden på sekstitalet. Gløgg lagar dei òg.
Ei heil lita reise i tid i ei lita bamseforma flaske frå Arnatveit.
Matskatt nr. 40: Flatbrød
Innsida rundar ein milepåle denne veka med vår matskatt nummer 40. Til no har me, i denne spalta som ikkje enno har fått ei krone i støtte frå Landbruks- og matdepartementet, vore innom: dravle, hakkasteik, kling, tørrfisk, bacalao, sardinar, øl, raud saft, honning, tilslørte bondepiker, graut, lefse, torsketunger, svele, kval, sider, reker, kakebord, lutefisk, hjort, rogn, skrei, sodd, kongekrabbe, fenadlår, sild, laks, sjøkreps, ost, fårikål, fiskebollar, prim, vossakurv, reinsdyr, Hapå, Kvæfjordkake, byggryn, mandelpotet, brunost og no altså flatbrød.
Flatbrødet er urbrødet vårt og har vore med oss heilt frå det fyrste bålet vart tent. Det er eit ugjæra brød, som kan steikast på ein stein, enkelt og greitt. Kva tid flatbrødet oppstod, veit me naturlegvis ikkje. Det er som med tørrfisken. Det går langt attende. Men frå mellomalderen veit me at det var dette som var brødet vårt, lenge før kneippen.
Frå 1900 vart flatbrødet framstilt i matvareindustrien, men det er framleis noko me set pris på å kjøpa rett frå bakstekjerringane. I dag er det heldigvis fleire og fleire som lagar og sel flatbrød lokalt. Korni på Barkåker, Rørosbakern og Jølster Bakst er nokre av dei større produsentane.
Flatbrødet har utvikla seg i mange ulike retningar i vår tidsrekning. På Austlandet har me ertebrød, i Sverige har dei tunnbrød, i Trøndelag har dei skjenning, som vert pensla med mjølk og sukker og servert saman med ingefærøl til sodd, Stabburet Bakeri på Voss har flatbrød laga av meisken frå Voss Fellesbryggeri (som forfattaren av denne artikkelen eig litt i) og Mosbøen krydrar flatbrødet med rosmarin og chili.
På Voss arrangerer òg Bondekvinnelaget flatbrødkurs titt og ofte.
Flatbrød er herleg og passar til så mykje. Det er lett å laga, men dei beste skil seg ut. Du treng ulike blandingar av ulike mjølsortar, kanskje gryn og godt vatn.
No på hausten passar flatbrød til varme supper, rakfisk, fårikål eller berre med godt smør på.
Innsida fekk flatbrød frå Rognli i Mosvik i sumar. Det var litt søtt og svært godt.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.