JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Klok på bokKlok_Innsida

Refusert refusjon

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4556
20240531
4556
20240531

Alle som skriv bøker, har vel ein eller annan gongen vorte refuserte. Her i bokstova har me sterk medkjensle med folk som får avslag. Det var jo ikkje slik det skulle vere.

Eit tilfeldig valt døme på det urettvise i ei avvising kunne vere då boklækjaren kom heim frå Frankrike førre veka. Etter ei lang og strevsam reise, ein ekskursjon med eit litterært og fagleg tungt innhald, bad eg audmjukt rekneskapsføraren i Dag og Tid om godtgjersle for utlegg til basale utgifter. Nok ein gong vart det smålåtne ynsket om refusjon refusert. Utan omsyn til kor varmt det var i vêret då eg var i Nice, fekk eg beskjed om at bar-rekningar ikkje vert betalte av vekeavisa.

Stod det til meg, skulle Inger Anne Hammervoll vore bokhaldar i bladstova. Ho skriv: «Eg håpar bokdokteren hadde eit meiningsfullt opphald i Nice. Å oppsøkje kyrkjegardar når ein er ute og fer, er interessant og opplysande på mange vis. Utmattande kan det også vere, med alle namn, titlar, tekst og pynt på gravsteinen. Det tar si tid å studere alt saman. Ta med deg rekneskapsføraren neste gong, så får han oppleve kor utsliten, tørst og svolten ein blir av å vandre rundt mellom alle gravminna.»

Så gjev me ordet til Laurits Killingbergtrø, som også denne gongen leita opp løysinga me skulle fram til. Han skriv: «Takk for ny gåte, Medikus! Denne gongen var Wikipedia svært hjelpsam, både med å finne finske prisvinnarar og forfattarfødslar på dei åra det skjedde. Da stoppa eg opp med Trude Marstein som ein av dei få aktuelle forfattarane. Wiki opplyste også at Marstein gav ut éi bok i 2000, og det var Plutselig høre noen åpne en dør. Dermed vart det ut og låne og heim og lese om åleinemora som attåt studiet har ei omsorgsfull gjerning med å passe dottera Sara. I boka blir tilhøvet mellom dei to skildra detaljert og kommentert. For oss som er pålagde å finne ein storebror, er det eit fyldig persongalleri som vi må leite i. Men etter kvart blir Petter den eg mistenkjer mest. Ja da, på side 171 seier Sara at ‘onkel Petter er her’, og på side 181 fortel mora at Petter ‘er to år eldre enn meg’. Du er innringa, Petter, forrådd av familien.»

Gunder Runde skriv: «Endeleg ei oppgåve der eg kan gå rett i bokhylla og finne løysinga utan problem, og utan å organisere utflukt til biblioteket. Svaret i dag er Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein, som er den første romanen hennar, og som etterlet seg ei udefinerbar uro, konsentrert kring hovudpersonen, som skal skrive ferdig hovudoppgåva si, og som heile tida irriterer seg over den fireårige dottera, som utan tvil er vanskjøtta. Ei sterk historie, som på mange måtar minner om Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Dette må vel seiast å vere Trude Marsteins viktigaste bok, som ikkje er lett å gløyme. Trude Marstein er mykje brukt som omsettar, dessverre, må eg vel seie, for eg ser fram til hennar eigen produksjon som mykje viktigare.»

Utan å slå inn ei dør som nokon plutseleg hadde opna, fann desse dei rette svara på oppgåve 1627: Eli Winjum, Signar Myrvang, Ingerid Skarstein, Nils Farstad, Lise Haaland, Skeisebibliotekaren i LASK, Laurits Killingbergtrø, John Olav Johnsen, Ragnhild Eggen, Eli Hegna, Per Trygve Karstensen, Vigdis Hegna Myrvang, Bjørn Myrvang, Ingebjørg Sogge, Fritjof Lampe, John Dag Hutchison, Jorunn Øxnevad Lie, Olav Holten, Erik Steineger, Inge Strand, Eirik Holten, Audun Gjengedal, Reidar Birkeland, Jan Alfred Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Folke Kjelleberg, Marit Knappskog, Peter Larsen, Kjell Helge Moe, Inger Merete, Kirsti og Grete, Gunder Runde, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Inger Margrethe Berge, Ole Husby, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Marta Kløve Juuhl, Nina Korbu, Torleik Stegane, Sjur Joakim Fretheim, Robert Øfsti og Ole G. Evensen. Denne gongen var det Inger Merete, Kirsti og Grete som vart vinnarar av bokpremien. Gratulerer!

Klok på bok 1629

Det verste er over nå,

– sier jeg til meg selv – jeg er allerede gammel.

Det verste står igjen,

jeg lever fremdeles.

Men hvis dere absolutt må vite det,

har jeg vært lykkelig.

Sitatet er frå s. 62 i boklækjarutgåva (1984). I dag skal me fram til ei diktsamling som på originalspråket kom ut i fleire versjonar, mellom anna i 1971 og i 1981. Forfattaren er nobel og var fødd i eit år då nobelprisen i litteratur gjekk til ein fransk forfattar. Tittelen på eit av dikta i samlinga er eit avskil, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete denne tittelen. Send tittel på dikt som er eit avskil, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 8. juni.

Medikus Libri

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Alle som skriv bøker, har vel ein eller annan gongen vorte refuserte. Her i bokstova har me sterk medkjensle med folk som får avslag. Det var jo ikkje slik det skulle vere.

Eit tilfeldig valt døme på det urettvise i ei avvising kunne vere då boklækjaren kom heim frå Frankrike førre veka. Etter ei lang og strevsam reise, ein ekskursjon med eit litterært og fagleg tungt innhald, bad eg audmjukt rekneskapsføraren i Dag og Tid om godtgjersle for utlegg til basale utgifter. Nok ein gong vart det smålåtne ynsket om refusjon refusert. Utan omsyn til kor varmt det var i vêret då eg var i Nice, fekk eg beskjed om at bar-rekningar ikkje vert betalte av vekeavisa.

Stod det til meg, skulle Inger Anne Hammervoll vore bokhaldar i bladstova. Ho skriv: «Eg håpar bokdokteren hadde eit meiningsfullt opphald i Nice. Å oppsøkje kyrkjegardar når ein er ute og fer, er interessant og opplysande på mange vis. Utmattande kan det også vere, med alle namn, titlar, tekst og pynt på gravsteinen. Det tar si tid å studere alt saman. Ta med deg rekneskapsføraren neste gong, så får han oppleve kor utsliten, tørst og svolten ein blir av å vandre rundt mellom alle gravminna.»

Så gjev me ordet til Laurits Killingbergtrø, som også denne gongen leita opp løysinga me skulle fram til. Han skriv: «Takk for ny gåte, Medikus! Denne gongen var Wikipedia svært hjelpsam, både med å finne finske prisvinnarar og forfattarfødslar på dei åra det skjedde. Da stoppa eg opp med Trude Marstein som ein av dei få aktuelle forfattarane. Wiki opplyste også at Marstein gav ut éi bok i 2000, og det var Plutselig høre noen åpne en dør. Dermed vart det ut og låne og heim og lese om åleinemora som attåt studiet har ei omsorgsfull gjerning med å passe dottera Sara. I boka blir tilhøvet mellom dei to skildra detaljert og kommentert. For oss som er pålagde å finne ein storebror, er det eit fyldig persongalleri som vi må leite i. Men etter kvart blir Petter den eg mistenkjer mest. Ja da, på side 171 seier Sara at ‘onkel Petter er her’, og på side 181 fortel mora at Petter ‘er to år eldre enn meg’. Du er innringa, Petter, forrådd av familien.»

Gunder Runde skriv: «Endeleg ei oppgåve der eg kan gå rett i bokhylla og finne løysinga utan problem, og utan å organisere utflukt til biblioteket. Svaret i dag er Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein, som er den første romanen hennar, og som etterlet seg ei udefinerbar uro, konsentrert kring hovudpersonen, som skal skrive ferdig hovudoppgåva si, og som heile tida irriterer seg over den fireårige dottera, som utan tvil er vanskjøtta. Ei sterk historie, som på mange måtar minner om Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Dette må vel seiast å vere Trude Marsteins viktigaste bok, som ikkje er lett å gløyme. Trude Marstein er mykje brukt som omsettar, dessverre, må eg vel seie, for eg ser fram til hennar eigen produksjon som mykje viktigare.»

Utan å slå inn ei dør som nokon plutseleg hadde opna, fann desse dei rette svara på oppgåve 1627: Eli Winjum, Signar Myrvang, Ingerid Skarstein, Nils Farstad, Lise Haaland, Skeisebibliotekaren i LASK, Laurits Killingbergtrø, John Olav Johnsen, Ragnhild Eggen, Eli Hegna, Per Trygve Karstensen, Vigdis Hegna Myrvang, Bjørn Myrvang, Ingebjørg Sogge, Fritjof Lampe, John Dag Hutchison, Jorunn Øxnevad Lie, Olav Holten, Erik Steineger, Inge Strand, Eirik Holten, Audun Gjengedal, Reidar Birkeland, Jan Alfred Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Folke Kjelleberg, Marit Knappskog, Peter Larsen, Kjell Helge Moe, Inger Merete, Kirsti og Grete, Gunder Runde, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Inger Margrethe Berge, Ole Husby, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Marta Kløve Juuhl, Nina Korbu, Torleik Stegane, Sjur Joakim Fretheim, Robert Øfsti og Ole G. Evensen. Denne gongen var det Inger Merete, Kirsti og Grete som vart vinnarar av bokpremien. Gratulerer!

Klok på bok 1629

Det verste er over nå,

– sier jeg til meg selv – jeg er allerede gammel.

Det verste står igjen,

jeg lever fremdeles.

Men hvis dere absolutt må vite det,

har jeg vært lykkelig.

Sitatet er frå s. 62 i boklækjarutgåva (1984). I dag skal me fram til ei diktsamling som på originalspråket kom ut i fleire versjonar, mellom anna i 1971 og i 1981. Forfattaren er nobel og var fødd i eit år då nobelprisen i litteratur gjekk til ein fransk forfattar. Tittelen på eit av dikta i samlinga er eit avskil, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete denne tittelen. Send tittel på dikt som er eit avskil, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 8. juni.

Medikus Libri

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Klår kulokk

Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis