Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Tiltak mot kriminelle nettverk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Politi i Oslo etter at ein person vart funnen med stikkskadar.

Politi i Oslo etter at ein person vart funnen med stikkskadar.

Foto: Javad Parsa / NTB

Politi i Oslo etter at ein person vart funnen med stikkskadar.

Politi i Oslo etter at ein person vart funnen med stikkskadar.

Foto: Javad Parsa / NTB

1777
20241220
1777
20241220

Nok ein gong får vi åtvaringar om at svenske kriminelle nettverk opererer i Noreg. Denne veka kom NRK-nett med ei stor kartlegging av kriminalitet som svenske gjengar har utført i Noreg. NRK hevdar at så mange som 40 kriminalsaker frå 2020 til 2024 er knytte til svenske kriminelle nettverk.

Sakene involverer 100 personar med norsk eller svensk statsborgarskap. Det er tale om alvorleg narkotikakriminalitet, freistnader på drap og ulike typar valdsoppdrag. Tidlegare i haust hadde NRK ei sak om svenske gjengkriminelle som utvekslar SMS-meldingar om leigedrap i Noreg.

Kripos svarar at dei har sett denne utviklinga over fleire år og har åtvara om det som no skjer. Dei seier òg at kartlegginga til NRK ikkje er fullstendig, og at Kripos sit med fleire kriminalsaker.

Regjeringa hevda i haust at statsbudsjettet inneheld ei storsatsing mot kriminelle gjengar og nettverk. Politiets Fellesforbund meinte derimot at storsatsinga var overdriven, og at mykje av pengane ville gå til investeringar i IKT og auka løns- og pensjonskostnader.

Vi bør ta åtvaringa både frå Kripos og Politiets Fellesforbund på alvor. År for år ser vi at utviklinga går i feil retning. Ein løyser sjølvsagt ikkje dette med meir politi åleine, men politiet må spela ei avgjerande rolle. Ei viktig oppgåve framover vert difor å syta for at politiet er betre i stand til å motarbeida den uheldige utviklinga.

Det krev meir ressursar og fleire politifolk. Det kostar mykje pengar, men må likevel prioriterast av Stortinget framfor mange andre gode føremål. Alternativet er meir valdskriminalitet i samfunnet vårt.

Svein Gjerdåker

Fredag 27. desember tek vi juleferie. Neste avis kjem 3. januar.

Dag og Tid ønskjer alle tingarane våre ei god jol og eit godt år i vente!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Nok ein gong får vi åtvaringar om at svenske kriminelle nettverk opererer i Noreg. Denne veka kom NRK-nett med ei stor kartlegging av kriminalitet som svenske gjengar har utført i Noreg. NRK hevdar at så mange som 40 kriminalsaker frå 2020 til 2024 er knytte til svenske kriminelle nettverk.

Sakene involverer 100 personar med norsk eller svensk statsborgarskap. Det er tale om alvorleg narkotikakriminalitet, freistnader på drap og ulike typar valdsoppdrag. Tidlegare i haust hadde NRK ei sak om svenske gjengkriminelle som utvekslar SMS-meldingar om leigedrap i Noreg.

Kripos svarar at dei har sett denne utviklinga over fleire år og har åtvara om det som no skjer. Dei seier òg at kartlegginga til NRK ikkje er fullstendig, og at Kripos sit med fleire kriminalsaker.

Regjeringa hevda i haust at statsbudsjettet inneheld ei storsatsing mot kriminelle gjengar og nettverk. Politiets Fellesforbund meinte derimot at storsatsinga var overdriven, og at mykje av pengane ville gå til investeringar i IKT og auka løns- og pensjonskostnader.

Vi bør ta åtvaringa både frå Kripos og Politiets Fellesforbund på alvor. År for år ser vi at utviklinga går i feil retning. Ein løyser sjølvsagt ikkje dette med meir politi åleine, men politiet må spela ei avgjerande rolle. Ei viktig oppgåve framover vert difor å syta for at politiet er betre i stand til å motarbeida den uheldige utviklinga.

Det krev meir ressursar og fleire politifolk. Det kostar mykje pengar, men må likevel prioriterast av Stortinget framfor mange andre gode føremål. Alternativet er meir valdskriminalitet i samfunnet vårt.

Svein Gjerdåker

Fredag 27. desember tek vi juleferie. Neste avis kjem 3. januar.

Dag og Tid ønskjer alle tingarane våre ei god jol og eit godt år i vente!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.

Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.

Foto: Svein Gjerdåker

Samfunn

Den nye biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, lever i trua på at Jesus er Guds son.

– Eg talar med Gud nesten heile tida

Eskil Skjeldal
Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.

Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.

Foto: Svein Gjerdåker

Samfunn

Den nye biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, lever i trua på at Jesus er Guds son.

– Eg talar med Gud nesten heile tida

Eskil Skjeldal
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.

Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.

Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB

Ordskifte
ThorbjørnJagland

Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon

«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»

I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.

I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.

Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Det som kjem etter globaliseringa

35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.

Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.

Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn
Andrej Kurkov

Naiv kunst og nøktern røyndom

Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.

West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.

West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.

Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB

Feature

Herzogs grenselause liv

Werner Herzog har levd eit vilt og romantisk liv, alltid klar til å ofre alt for kunsten.

Morten A. Strøksnes
West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.

West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.

Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB

Feature

Herzogs grenselause liv

Werner Herzog har levd eit vilt og romantisk liv, alltid klar til å ofre alt for kunsten.

Morten A. Strøksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis