Treng vi fleire universitet?
Høgskolen i Innlandet innfrir krava til å bli universitet.
Foto: Karen Ingrid Fryjordet/Høgskolen i Innlandet
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Så går det mot endå eit nytt universitet i Noreg. Høgskulen i Innlandet har fått klarsignal frå ein sakkunnig komité utnemnd av Nokut om at dei innfrir krava, etter at dei fekk nei i 2018.
Ifylgje universitetsavisa Khrono trekkjer komiteen særleg fram at dei har «fått på plass et betydelig større forskningsadministrativt apparat som er både nasjonalt og internasjonalt orientert. Den faglige ledelsen av fakultetene og instituttene fremstår også som styrket».
Vi gratulerer sjølvsagt Høgskulen i Innlandet med resultatet og tvilar ikkje på at høgskulen har lagt ned ein stor innsats og gjort eit solid arbeid. Men vi skjønar ikkje kvifor landet treng fleire universitet. Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land.
For det er tidkrevjande og kostnadskrevjande å oppretthalda statusen som universitet. Stadig fleire fagleg tilsette må kvalifisera seg, søkja om pengar frå Forskingsrådet, frå EU-systemet og det private næringslivet. Kravet om ekstern finansiering vil berre verta større og større i åra som kjem.
Alt dette krev eit godt og kreativt samarbeid på tvers av institutt, fakultet og andre universitet. Slike gode samarbeid er krevjande å få til, og krev stor merksemd og ressursar. Dette er noko Kunnskapsdepartementet ikkje har teke nok tak i. I dag har vi ikkje gode ordningar som premierer samarbeid.
Den viktigaste oppgåva dei gamle høgskulane er sette til å gjera, er å syta for god og kveikjande praktisk orientert undervisning for studentane på profesjonsutdanningane våre. Til det treng ein ikkje vera eit universitet. Heller tvert imot. Det er sjølvsagt viktig at ein i høgskulemiljøa har gode forskarar med høg fagleg kompetanse, men det klarer ein å rekruttera også som vanleg høgskule.
Det stoggar ikkje med elleve universitet i Noreg. Neste universitet vert nok Høgskulen på Vestlandet. Då er vi oppe i tolv. Det vi treng no, er modige rektorar som held att og heller satsar på å verta endå betre høgskular. Det vil studentane tena på.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Så går det mot endå eit nytt universitet i Noreg. Høgskulen i Innlandet har fått klarsignal frå ein sakkunnig komité utnemnd av Nokut om at dei innfrir krava, etter at dei fekk nei i 2018.
Ifylgje universitetsavisa Khrono trekkjer komiteen særleg fram at dei har «fått på plass et betydelig større forskningsadministrativt apparat som er både nasjonalt og internasjonalt orientert. Den faglige ledelsen av fakultetene og instituttene fremstår også som styrket».
Vi gratulerer sjølvsagt Høgskulen i Innlandet med resultatet og tvilar ikkje på at høgskulen har lagt ned ein stor innsats og gjort eit solid arbeid. Men vi skjønar ikkje kvifor landet treng fleire universitet. Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land.
For det er tidkrevjande og kostnadskrevjande å oppretthalda statusen som universitet. Stadig fleire fagleg tilsette må kvalifisera seg, søkja om pengar frå Forskingsrådet, frå EU-systemet og det private næringslivet. Kravet om ekstern finansiering vil berre verta større og større i åra som kjem.
Alt dette krev eit godt og kreativt samarbeid på tvers av institutt, fakultet og andre universitet. Slike gode samarbeid er krevjande å få til, og krev stor merksemd og ressursar. Dette er noko Kunnskapsdepartementet ikkje har teke nok tak i. I dag har vi ikkje gode ordningar som premierer samarbeid.
Den viktigaste oppgåva dei gamle høgskulane er sette til å gjera, er å syta for god og kveikjande praktisk orientert undervisning for studentane på profesjonsutdanningane våre. Til det treng ein ikkje vera eit universitet. Heller tvert imot. Det er sjølvsagt viktig at ein i høgskulemiljøa har gode forskarar med høg fagleg kompetanse, men det klarer ein å rekruttera også som vanleg høgskule.
Det stoggar ikkje med elleve universitet i Noreg. Neste universitet vert nok Høgskulen på Vestlandet. Då er vi oppe i tolv. Det vi treng no, er modige rektorar som held att og heller satsar på å verta endå betre høgskular. Det vil studentane tena på.
Svein Gjerdåker
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Fleire artiklar
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.
Foto: Erika Hebbert
Sterkt om livsløgn og overleving
Gode skodespelarprestasjonar i intens kamp på liv og død.
Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.
Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB
Ny statsminister med gjeld, utan budsjett
No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Foto: Thomas Fure / NTB
– No ser me effekten av færre politifolk
Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).
Den oppdaterte boka om rettens ironi er ei samling av tekstar frå Rune Slagstad gjennom førti år.
Foto: André Johansen / Pax Forlag
Jussen som styringsverktøy
Rettens ironi, no i fjerde og utvida utgåve, har for lengst blitt ein klassikar i norsk idé- og rettshistorie.
Finn Olstad har doktorgrad i historie og er tidlegare professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Noregs idrettshøgskule.
Foto: Edvard Thorup
Det nye klassesamfunnet
Finn Olstads nye bok er eit lettlese innspel til ei sårt tiltrengd innsikt i skilnaden mellom fakta og ideologi.