Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Best når døden kjem nær

Halvvegs ut i boka får vi oppleve at Inge Eidsvåg er ein dyktig lesar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Inge Eidsvåg tek for seg døden i

Inge Eidsvåg tek for seg døden i

Foto: Unni Ranheim

Inge Eidsvåg tek for seg døden i

Inge Eidsvåg tek for seg døden i

Foto: Unni Ranheim

2947
20171215
2947
20171215

Sakprosa

Inge Eidsvåg:

Døden. Livets følgesvenn

Cappelen Damm

Døden strekkjer seg mot oss denne bokhausten, gjennom forfattarar som sjølv skal døy, som i tilfellet Per Fugelli, som skreiv seg ut av livet i boka Per dør. I Inge Eidsvågs langt mindre personlege bok om døden får vi eit essayistisk framlegg om å skrive seg inn mot den siste kvila. Dette gjer han på autopilot ei god stund, men halvvegs ut i boka vert boka god.

Døden som fenomen

Før den tid har han hala lesaren gjennom sider som minner om ei standard lærebok om døden: i religionane, i kunsten, i analysar av haldningar til døden opp gjennom historia, ei lang tekst som det kjennest som eg har lese før. Eidsvåg skriv godt nok, det er ikkje det: om thanatologi (eit tverrfagleg studium av døden og dei døyande), om gravskikkar, om at fornektinga av døden leier til skrekkfilmar, eller om psykologiske studiar av menneskedraumen om evig liv.

Interessant nok, men det er også det heile: Det rører meg ikkje. Eidsvåg låser fast døden som fenomen, og gjev oss ei kulturhistorisk oppsummering av korleis døden har prega menneska sidan tidenes morgon.

Men så vender Eidsvåg seg til menneske som sjølv fortel, menneske som sjølv har valt døden ved eutanasi eller diktarar som skriv om eigen eller andres død. Vi får lytte til andre røyster. Alvoret stig. Eidsvåg slepper sin eigen død nær seg, og vi slepp det distanserte overblikket. Eidsvåg kjem òg sjølv tydelegare fram, og han skriv tankevekkjande om kvifor han er motstandar av å legalisere eutanasi.

Sterk lesar

Forfattaren går til dei store diktarane og freistar gje oss ei forklåring på den menneskelege sorga eller på trongen til sjølvmordet. Eidsvåg viser seg som ein sterk lesar. Han gjev oss meiningsfulle nylesingar av store poetar som Gunvor Hofmo, Aksel Sandemose, Emily Dickinson, Edith Södergran, Tomas Tranströmer, Astrid Lindgren og Hans Børli.

Eidsvåg spør seg: Kva kan eg finne om min eigen utgang hjå desse diktarane? Eidsvåg får audmjukt utvida horisonten sin. Han lærer noko om sin eigen død. Og det er slik med gode essayistar: Der standard lærebøker er laga av ein forfattar for å undervise lesaren om eit emne, lèt ein god essayist seg sjølv undervise av dei han skriv om.

Lesaren vert i så måte sekundær: Lesaren er ikkje eit objekt som skal lærast opp, slik lærebokforfattaren tenkjer om sin eigen tekst. Det er essayisten sjølv som er objektet, og vi, lesarane, får kike inn gjennom teksten, som i eit nykelhol, når forfattaren lèt seg utdanne. Nett dette skjer midtvegs i Eidsvågs bok: No er det Eidsvåg som lærer noko av det han les, ikkje lesaren noko av han. Om han hadde fått til dette i den fyrste halvdelen òg, hadde boka vore verkeleg sterk.

Eskil Skjeldal

Eskil Skjeldal er forfattar og teolog og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Sakprosa

Inge Eidsvåg:

Døden. Livets følgesvenn

Cappelen Damm

Døden strekkjer seg mot oss denne bokhausten, gjennom forfattarar som sjølv skal døy, som i tilfellet Per Fugelli, som skreiv seg ut av livet i boka Per dør. I Inge Eidsvågs langt mindre personlege bok om døden får vi eit essayistisk framlegg om å skrive seg inn mot den siste kvila. Dette gjer han på autopilot ei god stund, men halvvegs ut i boka vert boka god.

Døden som fenomen

Før den tid har han hala lesaren gjennom sider som minner om ei standard lærebok om døden: i religionane, i kunsten, i analysar av haldningar til døden opp gjennom historia, ei lang tekst som det kjennest som eg har lese før. Eidsvåg skriv godt nok, det er ikkje det: om thanatologi (eit tverrfagleg studium av døden og dei døyande), om gravskikkar, om at fornektinga av døden leier til skrekkfilmar, eller om psykologiske studiar av menneskedraumen om evig liv.

Interessant nok, men det er også det heile: Det rører meg ikkje. Eidsvåg låser fast døden som fenomen, og gjev oss ei kulturhistorisk oppsummering av korleis døden har prega menneska sidan tidenes morgon.

Men så vender Eidsvåg seg til menneske som sjølv fortel, menneske som sjølv har valt døden ved eutanasi eller diktarar som skriv om eigen eller andres død. Vi får lytte til andre røyster. Alvoret stig. Eidsvåg slepper sin eigen død nær seg, og vi slepp det distanserte overblikket. Eidsvåg kjem òg sjølv tydelegare fram, og han skriv tankevekkjande om kvifor han er motstandar av å legalisere eutanasi.

Sterk lesar

Forfattaren går til dei store diktarane og freistar gje oss ei forklåring på den menneskelege sorga eller på trongen til sjølvmordet. Eidsvåg viser seg som ein sterk lesar. Han gjev oss meiningsfulle nylesingar av store poetar som Gunvor Hofmo, Aksel Sandemose, Emily Dickinson, Edith Södergran, Tomas Tranströmer, Astrid Lindgren og Hans Børli.

Eidsvåg spør seg: Kva kan eg finne om min eigen utgang hjå desse diktarane? Eidsvåg får audmjukt utvida horisonten sin. Han lærer noko om sin eigen død. Og det er slik med gode essayistar: Der standard lærebøker er laga av ein forfattar for å undervise lesaren om eit emne, lèt ein god essayist seg sjølv undervise av dei han skriv om.

Lesaren vert i så måte sekundær: Lesaren er ikkje eit objekt som skal lærast opp, slik lærebokforfattaren tenkjer om sin eigen tekst. Det er essayisten sjølv som er objektet, og vi, lesarane, får kike inn gjennom teksten, som i eit nykelhol, når forfattaren lèt seg utdanne. Nett dette skjer midtvegs i Eidsvågs bok: No er det Eidsvåg som lærer noko av det han les, ikkje lesaren noko av han. Om han hadde fått til dette i den fyrste halvdelen òg, hadde boka vore verkeleg sterk.

Eskil Skjeldal

Eskil Skjeldal er forfattar og teolog og fast skribent i Dag og Tid.

Eidsvåg spør seg: Kva kan eg finne om min eigen utgang hjå desse diktarane?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

Foto: Kalkmalerier.dk

Kultur
Ottar Grepstad

Skriveskule ved Nilen

Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis