Det er aldri heilt stille
Boka til Kari Tove Elvbakken kjem i rett tid og gjev ny innsikt i den lange striden om kven som skal ha det siste ordet i avgjerda om abort.
Arbeidarpartipolitikar Aase Lionæs (1907–99) var den første som reiste kravet om sjølvbestemt abort på talarstolen i Stortinget, i 1967.
Foto: Erik Thorberg / NTB
Kari Tove Elvbakkens bok Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020 opnar med kapitteloverskrifta «Det var aldri helt stille». Det er framleis ikkje stille om abort, som vi har sett etter vedtak om å utvide retten til sjølvbestemt abort til veke 18 eller 22 på ulike partilandsmøte denne våren. Nemndene skal ikkje lenger kunne overprøve den abortsøkjande.
Elvbakken er professor i statsvitskap ved Universitetet i Bergen. Ho har saumfare stortingsdokument, Riksarkivet, Justisdepartementets arkiv og Arbeiderbevegelsens arkiv for å klargjera dei politiske prosessane knytte til abortlovgjevinga i Noreg. Det er ei utfordrande reise å vera med på for lesaren, både fordi saka vekkjer kjensler, og fordi dette er ei framstilling som krev merksemd. Men for alle som bryr seg om kvinnenes kamp for å bestemme over sitt eige liv, støtta av framsynte og klassemedvetne menn, er ferda vel verd å legge ut på.
Illegale abortar
Mot slutten av 1920-åra kravde kvinner i Arbeidarpartiet og Kommunistpartiet å legalisere abort utført av legar, og å fjerne paragraf 245 i straffelova. Den paragrafen gjorde abort til eit brotsverk, bortsett frå når livet til kvinna var i fare, med fengselsstraff både for kvinna og legen eller kvakksalvaren.
Eit sterkt argument for utvida rett til abort var skadar og dødsfall ved illegale abortar utførte av ukyndige. Dette råka dei fattigaste hardast. Velståande kvinner kunne i langt større mon unngå kvakksalvarane. Det vart lagt vel merke til at Sovjetunionen innførte fri abort etter revolusjonen i 1917, noko høgresida i Noreg tok sterk avstand frå, før dei gledde seg då Sovjet i 1936 endra lova: Dei skulle auke folketalet.
Det var få legale abortar i Noreg rundt 1920, men talet auka, i 1934 var det 1600 legale abortar. Mange ulovlege abortar vart utførte av helsepersonell som stilte seg på kvinnenes side. Arbeidarkvinnene i Noreg, Danmark og Sverige ville at også sosiale årsaker skulle gjera abort lovleg, og kjempa for ei slik lov på 1930-talet.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
