«Husk at du skal leve med deg selv resten av livet, du og deg selv, livet ut, til det ikke er mer liv igjen.» Slik opnar debutromanen til Frida Andersen, Ingen brå bevegelser. Dette er ein uuthaldeleg tanke. Eg og meg, resten av livet! Men så er det jo ikkje berre meg i livet mitt, eg kan kome på opptil fleire andre personar, ja, og så samfunnet, og verda. Andersen ser med denne romanen i litt for stor grad ut til å oversjå denne horisonten.