Helene Uri har doktorgrad i språkvitskap og arbeidde i tolv år ved Universitetet i Oslo før ho sa opp for å skrive på heiltid.
Foto: Julie Pike / Gyldendal
Djupdykk i den digitaliserte litteraturen
Er det rett at kvinnelege forfattarar nyttar fleire adjektiv enn mannlege kollegaer? Eller superlativ? Kva med bannord? Kven er «Den norske Hemingway»?
Helene Uri har doktorgrad i språkvitskap og arbeidde i tolv år ved Universitetet i Oslo før ho sa opp for å skrive på heiltid.
Foto: Julie Pike / Gyldendal
Djupdykk i den digitaliserte litteraturen
Er det rett at kvinnelege forfattarar nyttar fleire adjektiv enn mannlege kollegaer? Eller superlativ? Kva med bannord? Kven er «Den norske Hemingway»?
Helene Uri har doktorgrad i språkvitskap og arbeidde i tolv år ved Universitetet i Oslo før ho sa opp for å skrive på heiltid.
Foto: Julie Pike / Gyldendal
Djupdykk i den digitaliserte litteraturen
Er det rett at kvinnelege forfattarar nyttar fleire adjektiv enn mannlege kollegaer? Eller superlativ? Kva med bannord? Kven er «Den norske Hemingway»?
Ei kvinne går forbi ein venleikssalong med vindaugsdekorasjonar som har vorte øydelagde. Taliban forbyr slike salongar for kvinner. Kabul i Afghanistan, 2021.
Foto: Bernat Armangue / AP / NTB
– Gjer folkeopplysinga great again!
Vi kan ikkje leve i ei verd der vi ikkje tek inn over oss dei perspektiva som faktisk finst der, meiner Ayesha Wolasmal. Ho har skrive bok om røynslene sine i Afghanistan.
Ei kvinne går forbi ein venleikssalong med vindaugsdekorasjonar som har vorte øydelagde. Taliban forbyr slike salongar for kvinner. Kabul i Afghanistan, 2021.
Foto: Bernat Armangue / AP / NTB
– Gjer folkeopplysinga great again!
Vi kan ikkje leve i ei verd der vi ikkje tek inn over oss dei perspektiva som faktisk finst der, meiner Ayesha Wolasmal. Ho har skrive bok om røynslene sine i Afghanistan.
Ei kvinne går forbi ein venleikssalong med vindaugsdekorasjonar som har vorte øydelagde. Taliban forbyr slike salongar for kvinner. Kabul i Afghanistan, 2021.
Foto: Bernat Armangue / AP / NTB
– Gjer folkeopplysinga great again!
Vi kan ikkje leve i ei verd der vi ikkje tek inn over oss dei perspektiva som faktisk finst der, meiner Ayesha Wolasmal. Ho har skrive bok om røynslene sine i Afghanistan.
Malin Charlotte Melby Rønning debuterte som romanforfattar i 2020 og er omsett til fleire språk.
Foto: Baard Henriksen / Forlaget Oktober
Den skuggen vi har i oss
Då Malin Charlotte Melby Rønning oppdaga at romanen ho heldt på med, ville i ei anna retning enn ho ønskte, greip ho tak i eit bilete ho hadde i hovudet, og skapte Det tolvte huset i staden.
Malin Charlotte Melby Rønning debuterte som romanforfattar i 2020 og er omsett til fleire språk.
Foto: Baard Henriksen / Forlaget Oktober
Den skuggen vi har i oss
Då Malin Charlotte Melby Rønning oppdaga at romanen ho heldt på med, ville i ei anna retning enn ho ønskte, greip ho tak i eit bilete ho hadde i hovudet, og skapte Det tolvte huset i staden.
Malin Charlotte Melby Rønning debuterte som romanforfattar i 2020 og er omsett til fleire språk.
Foto: Baard Henriksen / Forlaget Oktober
Den skuggen vi har i oss
Då Malin Charlotte Melby Rønning oppdaga at romanen ho heldt på med, ville i ei anna retning enn ho ønskte, greip ho tak i eit bilete ho hadde i hovudet, og skapte Det tolvte huset i staden.
Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.
Foto: Jessica Gow / TT / NTB
Livet med ein flaum av stefedrar
I mange år tenkte Andrev Walden at han skulle skrive om oppveksten sin, men han visste ikkje korleis. Då han omsider fann den rette tonen, blei romandebuten ein internasjonal suksess.
Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.
Foto: Jessica Gow / TT / NTB
Livet med ein flaum av stefedrar
I mange år tenkte Andrev Walden at han skulle skrive om oppveksten sin, men han visste ikkje korleis. Då han omsider fann den rette tonen, blei romandebuten ein internasjonal suksess.
Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.
Foto: Jessica Gow / TT / NTB
Livet med ein flaum av stefedrar
I mange år tenkte Andrev Walden at han skulle skrive om oppveksten sin, men han visste ikkje korleis. Då han omsider fann den rette tonen, blei romandebuten ein internasjonal suksess.
«Carta marina» av svenske Olaus Magnus (1490–1557) vart publisert i Venezia i 1539, eit av dei tidlegaste karta over land og hav i Norden.
Nord-Noreg slik du aldri har sett det før
I kamp med tida og alvorleg sjukdom rakk Terje Øiesvold så vidt å fullføre og få ut livsverket sitt, ei bok det knapt finst maken til her i landet. Men då utstillinga hans opna, var livet over.
«Carta marina» av svenske Olaus Magnus (1490–1557) vart publisert i Venezia i 1539, eit av dei tidlegaste karta over land og hav i Norden.
Nord-Noreg slik du aldri har sett det før
I kamp med tida og alvorleg sjukdom rakk Terje Øiesvold så vidt å fullføre og få ut livsverket sitt, ei bok det knapt finst maken til her i landet. Men då utstillinga hans opna, var livet over.
«Carta marina» av svenske Olaus Magnus (1490–1557) vart publisert i Venezia i 1539, eit av dei tidlegaste karta over land og hav i Norden.
Nord-Noreg slik du aldri har sett det før
I kamp med tida og alvorleg sjukdom rakk Terje Øiesvold så vidt å fullføre og få ut livsverket sitt, ei bok det knapt finst maken til her i landet. Men då utstillinga hans opna, var livet over.
Kristin Gjesdal er professor i filosofi.
Foto: Lina Hindrum
Dei gløymde kvinnene
– Eg ønskte å skrive ei formidlingsbok som ikkje berre kunne vere til nytte for studentar og universitetstilsette, men også for andre med interesse for filosofi.
Kristin Gjesdal er professor i filosofi.
Foto: Lina Hindrum
Dei gløymde kvinnene
– Eg ønskte å skrive ei formidlingsbok som ikkje berre kunne vere til nytte for studentar og universitetstilsette, men også for andre med interesse for filosofi.
Kristin Gjesdal er professor i filosofi.
Foto: Lina Hindrum
Dei gløymde kvinnene
– Eg ønskte å skrive ei formidlingsbok som ikkje berre kunne vere til nytte for studentar og universitetstilsette, men også for andre med interesse for filosofi.
Haakon Aase (1949–2024)
Han pusta nytt liv i muring med stein
Haakon Aase (1949–2024)
Han pusta nytt liv i muring med stein
Haakon Aase (1949–2024)
Han pusta nytt liv i muring med stein
Teikning: May Linn Clement
«Tida går fort, og om ikkje lenge er det vår att. Synnøve kan dukke opp kva dag som helst og lure på korleis det går med desse tulipanlaukane.»
Teikning: May Linn Clement
«Tida går fort, og om ikkje lenge er det vår att. Synnøve kan dukke opp kva dag som helst og lure på korleis det går med desse tulipanlaukane.»
Teikning: May Linn Clement
«Tida går fort, og om ikkje lenge er det vår att. Synnøve kan dukke opp kva dag som helst og lure på korleis det går med desse tulipanlaukane.»
Marit Eikemo har skrive om familie og etterkrigstid i boka Vi er brødrene Eikemo.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Opnar døra til Eikemo-huset
I 1947 bygde Lars Eikemo eit tolv meter høgt familiehus i Odda. No har Marit Eikemo skrive om arven etter bestefaren, som brått døydde frå fem ukonfirmerte søner.
Marit Eikemo har skrive om familie og etterkrigstid i boka Vi er brødrene Eikemo.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Opnar døra til Eikemo-huset
I 1947 bygde Lars Eikemo eit tolv meter høgt familiehus i Odda. No har Marit Eikemo skrive om arven etter bestefaren, som brått døydde frå fem ukonfirmerte søner.
Marit Eikemo har skrive om familie og etterkrigstid i boka Vi er brødrene Eikemo.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Opnar døra til Eikemo-huset
I 1947 bygde Lars Eikemo eit tolv meter høgt familiehus i Odda. No har Marit Eikemo skrive om arven etter bestefaren, som brått døydde frå fem ukonfirmerte søner.
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»