Musikk

Krig og fred

Barockwerk Hamburg spelar martialsk musikk frå sjuårskrigen.

Sjuårskrigen herja på alle kontinent utanom Australia. Her det britiske bombardementet av Havanna i 1763, måla av Richard Paton (1717–1791).
Sjuårskrigen herja på alle kontinent utanom Australia. Her det britiske bombardementet av Havanna i 1763, måla av Richard Paton (1717–1791).
Publisert

Verka på Barockwerk Hamburgs nye plate blei til under sjuårskrigen, som rasa i varierande intensitet mellom 1756 og 1763. Striden mellom Preussen og Storbritannia-Hannover på den eine sida, og Det tysk-romerske riket, Austerrike, Frankrike, Russland og Sverige på den andre, er blitt kalla den aller fyrste verdskrigen, for kampane strekte seg frå Canada i vest til Filippinane i aust.

All krig fører propaganda med seg, både i pressa og i kunsten. I denne samanhengen er det me lyt sjå dei to komposisjonane av Georg Philipp Telemann (1681–1767), der det er franskmennene som blir rakka ned på. Verktitlane set stemninga: fyrst einskildarien Arie auf die glücklichen Progressen der alliirten Waffen in Hessen, så oratoriet Hannover siegt, der Franzmann liegt.

Krig

På norsk tyder titlane «Arie om dei lukkelege framgangane til dei allierte våpena i Hessen» og «Hannover sigrar, franskmannen ligg» (kong Georg II av Storbritannia var òg kurfyrste av Hannover). Ikkje uventa er dette martialsk musikk med plenty paukar og trompetar.

Telemann har då òg langt på veg forma melodiane i bassarien som opnar oratoriet (spor 2) som trompetfanfarar, ein fanfaremelodikk der den utmerkte bass-solisten Dominik Wörner utfaldar seg med myndig pondus. Mindre substans er det i røysta til kontratenoren Matthias Dähling i lovsongsarien «Danket dem Herrn» (Pris Herren, spor 4). Han bivrar så mykje på tonen at intonasjonen blir utydeleg og det ikkje er skikkeleg «botn» i klangen.

Den underlege finalesatsen «Senegal und Cap Breton» (spor 8) refererer til to aktuelle hendingar på den globale krigsskodeplassen: I juli og desember 1758 hadde britane teke attende høvesvis Cape Breton utanfor Canada og Gorée utanfor Senegal, to strategisk viktige øyar som hadde vore hærtekne av franskmennene. Den underlege musikkstilen, med tamburinar, pikkolofløyte og ujamne danserytmar, må vel vera Telemanns einaste freistnad innan senegalesisk folkemusikk.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement