Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Arkivet: Françoise Hardy

(17. januar 1944–11. juni 2024)

Den mjukt pustande og kviskrande songrøysta har stilna.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Françoise Hardy

Françoise Hardy

Foto via Wikimedia Commons

Françoise Hardy

Françoise Hardy

Foto via Wikimedia Commons

1383
20240621
1383
20240621

Françoise Hardy var sval, høg og slank, med lang pannelugg. Vakker som ei openberring. Fjern og mystisk. Eit ikon av fransk cool. Fotografen Jean-Marie Périer fekk ho inn i motehus og -magasin, men Hardy ville skrive og synge melankolske songar om den umoglege kjærleiken.

Ho voks opp i Paris, med ei aleinemor som var rekneskapsførar. Faren var direktør og gift med ei anna kvinne. Han kjøpte rett nok gitar til dottera si, som lærte seg tre grep, franske chansons og songane til Elvis, Everly Brothers og Cliff Richard på Radio Luxembourg. Slik kom ho inn i den franske yé-yé-bølgja som svarte på den engelske beatmusikken med tekster på eige språk.

Den unge jenta vart stjerne over natta med det som blei signatursongen: «Tous les garcons et les filles». Han toppa hitlistene i 15 veker gjennom hausten 1962 og våren 1963. Mange kjenner låta berre frå 1990-talsserien Helene og gutta, men eg veit om ein som har 26 EP-ar med Hardy.

Coveret til den bestseljande EP-en frå 1964.

Coveret til den bestseljande EP-en frå 1964.

Yé-yé-bølgja varte ikkje lenge, men det gjorde Hardy, som utvikla seg som artist og søkte stadig nye samarbeidspartnarar gjennom ein lang platekarriere. Til slutt måtte ho gi etter for kreftsjukdommen. No har den mjukt pustande og kviskrande songrøysta stilna.

Øyvind Pharo

Øyvind Pharo er litteraturvitar, musikkskribent og DJ.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Françoise Hardy var sval, høg og slank, med lang pannelugg. Vakker som ei openberring. Fjern og mystisk. Eit ikon av fransk cool. Fotografen Jean-Marie Périer fekk ho inn i motehus og -magasin, men Hardy ville skrive og synge melankolske songar om den umoglege kjærleiken.

Ho voks opp i Paris, med ei aleinemor som var rekneskapsførar. Faren var direktør og gift med ei anna kvinne. Han kjøpte rett nok gitar til dottera si, som lærte seg tre grep, franske chansons og songane til Elvis, Everly Brothers og Cliff Richard på Radio Luxembourg. Slik kom ho inn i den franske yé-yé-bølgja som svarte på den engelske beatmusikken med tekster på eige språk.

Den unge jenta vart stjerne over natta med det som blei signatursongen: «Tous les garcons et les filles». Han toppa hitlistene i 15 veker gjennom hausten 1962 og våren 1963. Mange kjenner låta berre frå 1990-talsserien Helene og gutta, men eg veit om ein som har 26 EP-ar med Hardy.

Coveret til den bestseljande EP-en frå 1964.

Coveret til den bestseljande EP-en frå 1964.

Yé-yé-bølgja varte ikkje lenge, men det gjorde Hardy, som utvikla seg som artist og søkte stadig nye samarbeidspartnarar gjennom ein lang platekarriere. Til slutt måtte ho gi etter for kreftsjukdommen. No har den mjukt pustande og kviskrande songrøysta stilna.

Øyvind Pharo

Øyvind Pharo er litteraturvitar, musikkskribent og DJ.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

Foto: Kalkmalerier.dk

Kultur
Ottar Grepstad

Skriveskule ved Nilen

Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis