Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Komponist og matematikar

Delia Derbyshire skaper ei eventyrleg og framtidsretta lydverd.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Delia Derbyshire då ho var med i ein av mange radioverkstader i BBC.

Delia Derbyshire då ho var med i ein av mange radioverkstader i BBC.

Foto: Wikipedia

Delia Derbyshire då ho var med i ein av mange radioverkstader i BBC.

Delia Derbyshire då ho var med i ein av mange radioverkstader i BBC.

Foto: Wikipedia

3439
20180601

Bakgrunn

Tilrådd lytting:

Dr. Who-temaet

White Noise: An Electric Storm

Electrosonic

Circle Of Light (filmmusikk)

Film:

The Delian Mode (dokumentar)

3439
20180601

Bakgrunn

Tilrådd lytting:

Dr. Who-temaet

White Noise: An Electric Storm

Electrosonic

Circle Of Light (filmmusikk)

Film:

The Delian Mode (dokumentar)

Delia Derbyshire (fødd 5. mai 1937 i Coventry i England) er eit namn eg har høyrt andre musikarar referere til i ei årrekkje. Ho var komponist og matematikar, og ein av nøkkelpersonane i BBC Radio Workshop i 1960-åra. Der laga ho mellom anna klassiske vignettar og ljoddesign for ei mengd radioprogram og fjernsynsseriar, forutan å samarbeide om fleire plateutgjevingar, mellom anna det kritikarroste avantgardepopalbumet An Electric Storm med White Noise frå 1969. Ho har vore samanlikna med viktige elektroniske komponistar som Karlheiz Stockhausen og Raymond Scott, og ho vart òg hyra inn for å arbeide på prosjekt med meir eksperimentelle rockeartistar som Brian Jones (frå Rolling Stones) og Pink Floyd.

Dr. Who

Ho var sentral i utviklinga av elektronisk omarbeidde klangar, komposisjon med bruk av såkalla loops, og utstrekt bruk av effektar, mange av dei oppfatta som sjokkerande og skumle for publikum på den tida. Samstundes var ho som kvinneleg komponist motarbeidd og diskreditert i ei rekkje tilfelle – den mest kjende saka var då ho vart nekta kreditering som medkomponist på vignetten til den kjende sci-fi-serien Dr. Who.

Derbyshire vart i tillegg i starten av karrieren på slutten av 1950-åra nekta stillinga som produsent i plateselskapet Decca, slett ikkje på grunn av mangel på kunnskap og talent, men fordi selskapet ikkje gav kvinner tilgjenge til studioa sine. Heldigvis hadde ho ein urokkeleg trong til å arbeide med musikk og elektronikk, og ho fekk etter kvart byrja i eit av dei mest velutstyrte studioa i Europa, kring ljodekspertane i BBC.

Kritikk

Ho fekk etter kvart kritikk i BBC for å skapa for abstrakte og sofistikerte uttrykk, eller for å verte for bisarr og psykedelisk. Mange av ideane hennar vart difor ikkje realiserte, eller dei vart refuserte av leiinga.

Men det var nett her, i desse eksperimenta med musikk i grenseland, ho kan seiast å ha vore føre tida si, i desse utanomjordiske, vrengde klangane og futuristiske rytmane og melodiane.

Høyr til dømes på dei ljodlege kulissane på utgjevingane til White Noise, eller musikken ho laga for natur- og vitskapsprogram, så forstår ein at ein hadde å gjere med eit genuint nytenkjande menneske.

Organiske ljodar

Ho arbeidde med stor produksjon av musikk og ljoddesign fram til 1973, då ho vart frustrert over utviklinga i både musikkverda og BBC, med høgt press, kortare og kortare tidsfristar og stadig meir automatiserte elektroniske løysingar. Ho var særs oppteken av det menneskelege og organiske ved dei elektroniske ljodane og skeptisk til moderne syntheziserar. I tida etter BBC Radio Workshop slutta ho å jobba med musikk og arbeidde mellom anna på museum, i kunstgalleri og bokhandlarar fram til ho mot slutten av livet vart gjenoppdaga og dregen med på fleire musikkprosjekt med yngre utøvarar.

Seinare har ho hausta mange lovord for arbeidet sitt og fått nærast legendestatus i det moderne elektronikamusikarmiljøet. Mange musikarar frå yngre generasjonar har henta inspirasjon frå Derbyshire. Her kan eg nemne mellom andre Aphex Twin og The Chemical Brothers.

Stein Urheim

Stein Urheim er musikar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Delia Derbyshire (fødd 5. mai 1937 i Coventry i England) er eit namn eg har høyrt andre musikarar referere til i ei årrekkje. Ho var komponist og matematikar, og ein av nøkkelpersonane i BBC Radio Workshop i 1960-åra. Der laga ho mellom anna klassiske vignettar og ljoddesign for ei mengd radioprogram og fjernsynsseriar, forutan å samarbeide om fleire plateutgjevingar, mellom anna det kritikarroste avantgardepopalbumet An Electric Storm med White Noise frå 1969. Ho har vore samanlikna med viktige elektroniske komponistar som Karlheiz Stockhausen og Raymond Scott, og ho vart òg hyra inn for å arbeide på prosjekt med meir eksperimentelle rockeartistar som Brian Jones (frå Rolling Stones) og Pink Floyd.

Dr. Who

Ho var sentral i utviklinga av elektronisk omarbeidde klangar, komposisjon med bruk av såkalla loops, og utstrekt bruk av effektar, mange av dei oppfatta som sjokkerande og skumle for publikum på den tida. Samstundes var ho som kvinneleg komponist motarbeidd og diskreditert i ei rekkje tilfelle – den mest kjende saka var då ho vart nekta kreditering som medkomponist på vignetten til den kjende sci-fi-serien Dr. Who.

Derbyshire vart i tillegg i starten av karrieren på slutten av 1950-åra nekta stillinga som produsent i plateselskapet Decca, slett ikkje på grunn av mangel på kunnskap og talent, men fordi selskapet ikkje gav kvinner tilgjenge til studioa sine. Heldigvis hadde ho ein urokkeleg trong til å arbeide med musikk og elektronikk, og ho fekk etter kvart byrja i eit av dei mest velutstyrte studioa i Europa, kring ljodekspertane i BBC.

Kritikk

Ho fekk etter kvart kritikk i BBC for å skapa for abstrakte og sofistikerte uttrykk, eller for å verte for bisarr og psykedelisk. Mange av ideane hennar vart difor ikkje realiserte, eller dei vart refuserte av leiinga.

Men det var nett her, i desse eksperimenta med musikk i grenseland, ho kan seiast å ha vore føre tida si, i desse utanomjordiske, vrengde klangane og futuristiske rytmane og melodiane.

Høyr til dømes på dei ljodlege kulissane på utgjevingane til White Noise, eller musikken ho laga for natur- og vitskapsprogram, så forstår ein at ein hadde å gjere med eit genuint nytenkjande menneske.

Organiske ljodar

Ho arbeidde med stor produksjon av musikk og ljoddesign fram til 1973, då ho vart frustrert over utviklinga i både musikkverda og BBC, med høgt press, kortare og kortare tidsfristar og stadig meir automatiserte elektroniske løysingar. Ho var særs oppteken av det menneskelege og organiske ved dei elektroniske ljodane og skeptisk til moderne syntheziserar. I tida etter BBC Radio Workshop slutta ho å jobba med musikk og arbeidde mellom anna på museum, i kunstgalleri og bokhandlarar fram til ho mot slutten av livet vart gjenoppdaga og dregen med på fleire musikkprosjekt med yngre utøvarar.

Seinare har ho hausta mange lovord for arbeidet sitt og fått nærast legendestatus i det moderne elektronikamusikarmiljøet. Mange musikarar frå yngre generasjonar har henta inspirasjon frå Derbyshire. Her kan eg nemne mellom andre Aphex Twin og The Chemical Brothers.

Stein Urheim

Stein Urheim er musikar og fast skribent i Dag og Tid.

Ein forstår at ein hadde å gjere med eit genuint nytenkjande menneske.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

Foto: Kalkmalerier.dk

Kultur
Ottar Grepstad

Skriveskule ved Nilen

Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis