Mytting på øvste hylle

Den fiktive bygda Butangen nær Fåvang i Gudbrandsdalen har gjennom tre omfangsrike romanar vore omdreiingspunktet i det som no er den fullførte Hekne-trilogien. Dessutan går det handlingstrådar både til Skottland og til Dresden i Tyskland, og den tidsramma det heile utfaldar seg innanfor, er sokneprest Kai Schweigaards yrkesliv på Butangen mellom 1879 og 1945. Men det går også tidslinjer bakover til tidleg 1600-tal, til Skottetoget i 1612, til dei samanvakse tvillingsøstrene Gunhild og Halfrid på garden Hekne og den særeigne vevkunsten dei utvikla, og som toppa seg i Heknevevens framstilling av skråpånatta, verdas undergang i bål og brann.

Årets roman startar med trolldomsprosessen mot tvillingsøstrene der både kyrkje og statsmakt vil ha dei dømde som djevelens reiskapar i kampen mellom det gode og det vonde, mellom lys og mørke, men den kloke og jordnære presten Sigurd Krafft på Butangen greier å redde dei frå bålet, «vi kan ikke henrette alt som er oss fremmed», og når søstrene døyr på naturleg vis, blir dei gravlagde under kyrkjegolvet i den gamle stavkyrkja på Butangen, det blir støypt to kyrkjeklokker til minne om dei, søsterklokkene, og hekneveven får heidersplassen i kyrkja.

Innsikt og ironi

Så går hundreåra fram til Kai Schweigaard kjem til Butangen som prest. Han blir djupt fascinert av segner og mytar kring heknesøstrene og den gamle stavkyrkja frå 1170, samtidig som han også er sjelesørgaren i bygda og kjem tett på skikk og bruk i fest og kvardag. Det oppstår ein nær vennskap mellom han og ungjenta Astrid Hekne, men arkitektstudenten Gerhard Schönauer, som kjem til Butangen for å kartlegge stavkyrkja før ho blir riven og frakta til Dresden, vinn Astrid og giftar seg med henne.

Begge døyr året etter, Astrid i barsel etter å ha født tvillingsøner, Gerhard av lungebetennelse. Tvillingane veks opp kvar for seg, den eine på Hekne, den andre hos fosterforeldre i Skottland. Liksom søsterklokkene blir skilde under flyttinga til Dresden, blir også Astrids barn skilde, og heile trilogien er skriven fram under det overordna mottoet «hva Gud har sammenføyet, skal intet menneske adskille».

Handlinga i Skråpånatta er lagd til 1930-talet og dramatiske krigsår. Kai Schweigaard er ein gammal mann, ei ny Astrid Hekne trer fram, barnebarnet til ho som døydde i 1881, og igjen blir det tette og fortrulege band mellom Schweigaard og Astrid i kampen om å verne hekneveven og søsterklokka Gunhild, som blei igjen i bygda, men som SS-organisasjonen Ahnenerbe er ute etter, og her skriv Mytting med djup innsikt og ironisk snert om nazistisk raseforsking og svermeriet for den norrøne arven og det urgermanske som Himmler meinte å finne i Skandinavia, særleg i Noreg.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare