Korleis fyller ein ut eit søknadsskjema til forsikringsselskap utan at det i seg sjølv nærmast skapar dårleg helse? Det spørsmålet melder seg i ei av dei ni novellene i Kristin Hoffmanns Der hunden ligger begravd. Eg-personen tenker og grublar, dveler komisk lenge ved enkelte spørsmål, men kanskje ikkje lenger enn vi gjer i røyndomen. Skjemaet vil vite om eg-personen røyker: «Om jeg er sannferdig, har jeg ikke sluttet. Sett fra en annen kant, og da er jeg også oppriktig, har jeg aldri ordentlig begynt.»