Morten A. Strøksnes er journalist og forfattar. Han skriv tekstar i ulike sjangrar, mellom anna reportasjar, kommentarar, portrett og analysar. Han har laga reportasjeseriar og skrive bøker frå Noreg/Europa, Afrika, Sør-Amerika, USA, Asia, Midtausten, Australia og Russland. Strøksnes er utdanna idéhistorikar, opphavleg frå Finnmark, og vil alltid vere oppteken av Nord-Noreg. Som kommentator har han ei fri tilnærming til tema innan politikk, kultur, økonomi og historie. Artiklane og kommentarane hans om til dømes Midtausten-konflikten og lakseoppdrett har skapt mykje debatt over mange år.
Strøksnes har motteke Språkprisen for sin litterære journalistikk, og mellom anna Brageprisen, Kritikerprisen og Edward Stanford Travel Writing Award for bøkene sine. Han har utgitt ti bøker, den førre var Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider (2015) som blei omsett til 28 språk og blei en bestseljar. I november 2022 utgav Strøksnes det mest ambisiøse verket så langt: Lumholtz’ Gjenferd. Verden rundt i sporene til en glemt hvit oppdager, på leting etter alt som ble borte, og det som ble igjen (Forlaget Oktober).
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Synagogen på Bergstien, St. Hanshaugen, i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Svar rett, og du blir vurdert som fordomsfull. Svar feil, og du er på dei godes side. Slik er det med fleire av påstandane i undersøkinga om nordmenns haldningar til jødar og muslimar.
Synagogen på Bergstien, St. Hanshaugen, i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Svar rett, og du blir vurdert som fordomsfull. Svar feil, og du er på dei godes side. Slik er det med fleire av påstandane i undersøkinga om nordmenns haldningar til jødar og muslimar.
Synagogen på Bergstien, St. Hanshaugen, i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Svar rett, og du blir vurdert som fordomsfull. Svar feil, og du er på dei godes side. Slik er det med fleire av påstandane i undersøkinga om nordmenns haldningar til jødar og muslimar.
Ottar Brox ønskte seg ei desentralisert ressursforvalting som sikra fiskeri og foredlingsanlegg langs kysten.
Foto frå filmen
Ottar Brox har i 60 år kjempa for kystfolks rettar, slik den nye filmen viser: Kampen har vore heroisk – og dømd til nederlag.
Ottar Brox ønskte seg ei desentralisert ressursforvalting som sikra fiskeri og foredlingsanlegg langs kysten.
Foto frå filmen
Ottar Brox har i 60 år kjempa for kystfolks rettar, slik den nye filmen viser: Kampen har vore heroisk – og dømd til nederlag.
Ottar Brox ønskte seg ei desentralisert ressursforvalting som sikra fiskeri og foredlingsanlegg langs kysten.
Foto frå filmen
Ottar Brox har i 60 år kjempa for kystfolks rettar, slik den nye filmen viser: Kampen har vore heroisk – og dømd til nederlag.
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Qatar har oppnådd det dei ville med VM i fotball, trass i at laget til vertsnasjonen ikkje vann ein einaste kamp.
Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB
Fotball-VM i Qatar har vist fotball – og kanskje eit geopolitisk skifte.
Qatar har oppnådd det dei ville med VM i fotball, trass i at laget til vertsnasjonen ikkje vann ein einaste kamp.
Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB
Fotball-VM i Qatar har vist fotball – og kanskje eit geopolitisk skifte.
Qatar har oppnådd det dei ville med VM i fotball, trass i at laget til vertsnasjonen ikkje vann ein einaste kamp.
Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB
Fotball-VM i Qatar har vist fotball – og kanskje eit geopolitisk skifte.
Grunnrente på oppdrett handlar om demokratisk kontroll over naturressursar – og over ein bransje som er blitt altfor høg og mørk.
Grunnrente på oppdrett handlar om demokratisk kontroll over naturressursar – og over ein bransje som er blitt altfor høg og mørk.
Grunnrente på oppdrett handlar om demokratisk kontroll over naturressursar – og over ein bransje som er blitt altfor høg og mørk.