Dag og Tids line
Les også
Til slutt vende Ella Marie Hætta Isaksen kappa mot vinden.
Foto: NRK
Nytt frå Bodø/Buvvda/Bådåddjo/Budejju
Les også
Manglende kildehenvisninger
Les også
Nordsamar i Sápmi.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Klar tendens
Les også
Reinflokk i Kautokeino.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til kritikarar
Les også
Uryddig framstilling
Les også
Nordsamar i Sámpi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
En annen historie
Les også
Vennskap og vitenskap
Les også
Byggjer Fosen-domen på ei lygn?
Les også
Reinsdyr i Kamøyvær.
Foto: Berit Roald / NTB
Mislykka «opprydding»
Les også
DNA-testing.
Foto: Rich Pedroncelli / AP / NTB
Genetisk essensialisme?
Les også
Til slutt vende Ella Marie Hætta Isaksen kappa mot vinden.
Foto: NRK
Nytt frå Bodø/Buvvda/Bådåddjo/Budejju
Les også
Manglende kildehenvisninger
Les også
Nordsamar i Sápmi.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Klar tendens
Les også
Reinflokk i Kautokeino.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til kritikarar
Les også
Uryddig framstilling
Les også
Nordsamar i Sámpi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
En annen historie
Les også
Vennskap og vitenskap
Les også
Byggjer Fosen-domen på ei lygn?
Les også
Reinsdyr i Kamøyvær.
Foto: Berit Roald / NTB
Mislykka «opprydding»
Les også
DNA-testing.
Foto: Rich Pedroncelli / AP / NTB
Genetisk essensialisme?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Det samiske
I eit krast innlegg i Dag og Tid førre veke ymtar Ánde Somby om «mørke celler», at «noko er illeluktande», og at Dag og Tid i serien «Om det norske og det samiske» kjem med ei dritpakke til det samiske samfunnet. Til slutt stiller han spørsmålet om Dag og Tid må sjåast på som eit samefiendtleg medium.
Det er skuffande at ein vitskapleg tilsett i jus ved eit universitet kjem med slike alvorlege insinuasjonar utan å grunngje dei skikkeleg. At Dag og Tid på Sombys oppmoding skal måtte erklæra seg for eller mot det samiske samfunnet, er urimeleg, og det gjev grunn til å spørje om Somby har skjøna kva slags rolle pressa har, og korleis ordskiftet bør gå føre seg i eit fritt og demokratisk samfunn.
Ein kan vera samd eller usamd med Strøksnes’ utgreiingar, vektleggingar og synspunkt. Ein kan òg diskutera om Strøksnes har lukkast med si framstilling. Men det er ikkje noko samefiendtleg i tekstane hans. Utgangspunktet hans er ein respekt for samane, samisk historie og kultur.
Innlegget til Somby syner at det er altfor lite for rom for sakleg usemje rundt mange av dei temaa serien «Om det norske og det samiske» tek opp. Det Somby kallar «det samiske samfunn», rommar eit stort mangfald, med ulike meiningar og til og med interessemotsetnader. Nokre av desse kjem ofte fram i samane sitt eige politiske organ, Sametinget.
Etter mitt syn er Dag og Tid-serien til Strøksnes grundig og interessant, men har samstundes brodd, slik ein god tekst skal ha. Dag og Tid legg vekt på å ta opp alle tema på fritt grunnlag, og vi oppmodar til eit ope og konstruktivt ordskifte der ein ikkje tillegg motstandaren vikarierande og ufine motiv.
Svein Gjerdåker er ansvarleg redaktør i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Det samiske
I eit krast innlegg i Dag og Tid førre veke ymtar Ánde Somby om «mørke celler», at «noko er illeluktande», og at Dag og Tid i serien «Om det norske og det samiske» kjem med ei dritpakke til det samiske samfunnet. Til slutt stiller han spørsmålet om Dag og Tid må sjåast på som eit samefiendtleg medium.
Det er skuffande at ein vitskapleg tilsett i jus ved eit universitet kjem med slike alvorlege insinuasjonar utan å grunngje dei skikkeleg. At Dag og Tid på Sombys oppmoding skal måtte erklæra seg for eller mot det samiske samfunnet, er urimeleg, og det gjev grunn til å spørje om Somby har skjøna kva slags rolle pressa har, og korleis ordskiftet bør gå føre seg i eit fritt og demokratisk samfunn.
Ein kan vera samd eller usamd med Strøksnes’ utgreiingar, vektleggingar og synspunkt. Ein kan òg diskutera om Strøksnes har lukkast med si framstilling. Men det er ikkje noko samefiendtleg i tekstane hans. Utgangspunktet hans er ein respekt for samane, samisk historie og kultur.
Innlegget til Somby syner at det er altfor lite for rom for sakleg usemje rundt mange av dei temaa serien «Om det norske og det samiske» tek opp. Det Somby kallar «det samiske samfunn», rommar eit stort mangfald, med ulike meiningar og til og med interessemotsetnader. Nokre av desse kjem ofte fram i samane sitt eige politiske organ, Sametinget.
Etter mitt syn er Dag og Tid-serien til Strøksnes grundig og interessant, men har samstundes brodd, slik ein god tekst skal ha. Dag og Tid legg vekt på å ta opp alle tema på fritt grunnlag, og vi oppmodar til eit ope og konstruktivt ordskifte der ein ikkje tillegg motstandaren vikarierande og ufine motiv.
Svein Gjerdåker er ansvarleg redaktør i Dag og Tid.
Les også
Til slutt vende Ella Marie Hætta Isaksen kappa mot vinden.
Foto: NRK
Nytt frå Bodø/Buvvda/Bådåddjo/Budejju
Les også
Manglende kildehenvisninger
Les også
Nordsamar i Sápmi.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Klar tendens
Les også
Reinflokk i Kautokeino.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til kritikarar
Les også
Uryddig framstilling
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.