Den kunstige intelligensen må kontrollerast

Publisert

Kunstig intelligens har blitt ein realitet i samfunnet og i den allmenne diskusjonen, og at fenomenet blir tatt på alvor både i avisredaksjonane og blant lovgjevarane, synest vera på høg tid.

Sidan livet oppstod på planeten, har DNA-et langsamt og sikkert auka «informasjonen» hos levande vesen. Hos nokre arter utvikla det seg medvit. Mennesket (og andre slektningar i dyreverda) «vakna», såg seg ikring og blei intellektuelt medvitne om verda ikring og om seg sjølve.

Oppfinninga av skriftkulturen gjer at informasjon kan overleverast frå ættled til ættled i langt større omfang enn tilfellet var mellom tidlegare generasjonar. Det sette fart på tankekraft og nyvinningar. Menneske har fått hjernekapasitet til å konstruera stadig fleire og meir avanserte maskinar, maskinar som overtar arbeid for menneska. Maskinen samlar og systematiserer informasjon meir effektivt enn me er i stand til, og nyttiggjer seg informasjonen.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement