Ei tradisjonsrik næring

Vågekvalfangst sommaren 1993.
Vågekvalfangst sommaren 1993.
Publisert

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.

Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.

Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.

En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement