Ei tradisjonsrik næring
Vågekvalfangst sommaren 1993.
Foto: Ingeborg Hauglid / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kvalfangst
Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.
Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.
Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.
Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.
En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.
Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.
Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kvalfangst
Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.
Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.
Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.
Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.
En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.
Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.
Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?