En annen historie
Nordsamar i Sámpi, fotograferte kring år 1900.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Morten A. Strøksnes har i tre essay i Dag og Tid, hvert på fire sider, gitt en fremstilling av historien om det norske og det samiske og om forholdet mellom dem. Det som vel er ment som folkeopplysning, er preget av unøyaktigheter, dels av direkte feil. Vi ser derfor nærmere på noen av påstandene som settes frem. Andre må vi la ligge fordi de er for omfattende. Det gjelder for eksempel koloniseringen av Sápmi.
Strøksnes fremhever flere steder at samene innvandret til Norge; samer og kvener «frå Sverige og Finland (…) slo seg ned i Noreg så seint som på 1700- og 1800-talet». Skal dette forstås slik at de ikke hørte til?
Samisk identitet oppsto før den norske staten, men faktum er at mange samer ble registrert som norske undersåtter først i 1751, da grenselinjen mellom Norge og Sverige ble trukket. Norge utvidet sitt territorium betydelig, med hele Finnmarksvidda og de folk som bodde der. Senere kom samer som hadde flyttet fra Norge til Sverige tilbake til Norge, og enda senere bosatte flere reindriftssamer seg i områder som de hadde brukt som sommerland for reinen. Alle hørte altså til fra gammelt av.
Strøksnes bruker eldre oppgaver over norsk og samisk befolkning i Finnmark i henholdsvis 1567 og 1805 for å vise at de norsktalende utgjorde en majoritet inntil de ble så sterkt utnyttet av «framande monopolistar» at folketallet sank. Med de samisktalende var det omvendt: først var de få, så steg tallet.
At kolonihistorien har mange fasetter, er det lett å være enig i, men en mer kritisk vurdering av tallene enn den Strøksnes gjør, er nødvendig før det konkluderes med at de gir «svært god indikasjon på den relative storleiken på befolkninga». Og om Strøksnes for eksempel mener norsk nedgang og samisk vekst i perioden skal leses som om samene tjente på kolonialismen, mens de norske tapte, er det av interesse å få vite hvilke andre forhold som påvirket folketallsutviklingen. Svingninger i fiskeriene, grensetrekningen som gjorde Finnmark større, og napoleonskrigene har stor betydning.
Når Strøksnes skriver om reindriften, er igjen hypotesene formulert slik at de passer med forestillingen om at det norske har en slags forrang foran det samiske, mest påfallende at nordmenn hadde flyttet husdyr rundt «i ei æve» da nomadismen utviklet seg – «samane såg jo alt dette».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
