Enøyd forsvarspolitikk
– Vi lever i en meget krevende tid, med alvorlige konflikter mellom mektige stater og deres overleverte forsvarsmetoder.
Når det snakkes om forsvar i de store medieselskapene, så refereres det ensidig til militærvesenet. Det er enorme beløp som sprøytes inn i avanserte drapsvåpen, mens flere og flere av landets innbyggere ikke kommer over fattigdomsgrensen og kommunene må skjære ned på alt som kan representere forebygging av uhelse og sosiale problemer.
I våre sivile samfunn forsvarer vi oss mot negativ og truende inngripen i våre livsvilkår og leveforhold, med fredelige protester, demonstrasjoner og godt begrunnete innspill i form av uttalelser og leserinnlegg.
Vi mennesker er utstyrt med psykologiske forsvarssystemer som sørger for at vi fungerer hensiktsmessig, samtidig som det bidrar til at vi kan opprettholde en stabil og tilfredsstillende sjøloppfatning.
Det militære forsvaret tar overhodet ikke konsekvensene av disse grunnleggende menneskelige egenskapene, og mennesker må derfor lide og dø på grunn av den institusjonaliserte enøyde tenkning: «An eye for an eye.» Jeg tilføyer: «Makes the whole world blind!»
Det er mange store og mektige menn og kvinner som har tatt til orde for en helt annen tenkning, trigget av de mange tragiske krigene; de trådte frem spesielt etter 1. og 2. verdenskrig, og i mellomkrigstiden; til og med Det norske Arbeiderparti promoterte en pasifistisk politikk med «det brukne gevær».
FN var bygd på aldri mer krig-tenkning, og gav oss menneskerettigheter og menneskerettighetskommisjoner.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
