Er ytringsfrihet ekstremt?
Rasmus Paludan.
Foto: Olafur Steinar Gestsson / Reuters / NTB
I sin leder i Dag og Tid 27. januar stiller redaktøren det betimelige spørsmålet hvorfor Tyrkia er med i Nato. Og videre hvordan Sverige, som et demokratisk velfungerende land, kan nektes medlemskap i en organisasjon som har som formål å verne om demokratiet, av et autoritært regime i den samme organisasjonen.
Så langt, alt vel. Men hvordan rimer dette med det vi presenteres for i starten av lederen? Her omtales en viss brenning av en koran i Stockholm som idiotisk, og mannen bak brenninga for ekstremist. Bakteppet er her at Tyrkia bruker koranbrenningen som påskudd for å nekte Sverige medlemskap i Nato.
Jeg har ingen inngående kjennskap til eller kunnskap om Rasmus Paludan, som jeg går ut fra redaktøren har i tankene, annet enn at han brenner koraner, både titt og ofte. Hvordan redaktøren, som i den samme lederen slår fast at «ein av dei viktigaste føresetnadene for demokratiet er ytringsfridom – som sjølvsagt også må gjelda ytringar vi ikkje likar», kan mene at dette kvalifiserer til en omtale som idioti og ekstrem, forstår jeg rett og slett ikke.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.