Fordreie, forskjønne, forføre
Mitt hovedpoeng i intervjuet som stod på trykk den 15. september i Dag og Tid, var at Høyre og Frp i valgkampen klarte å ufarliggjøre det systemskiftet som markedsretting og privatisering til kommersielle aktører innebærer for vår solidariske velferdsmodell. Lite kunne understreket mine poenger bedre enn svarinnleggene fra NHO Geneo og Civita i forrige uke, og ikke minst det faktum at det er akkurat disse to som svarer.
NHO Geneo er de kommersielle velferdsaktørenes fremste interesseorganisasjon. Deres bransjedirektør, Torbjørn Furulund, går rett på sak med privatiseringstilhengernes mantra om at «velferdsmiks» (som er deres eufemisme for å tillate kommersielle aktører) bare er å «videreføre en velprøvd norsk modell». I NHOs fortelling er det altså intet nytt med at samfunnets ivaretakelse av våre aller mest utsatte barn nå skjer i en gjennomført markedsmodell der enkeltbarn settes på anbud, internasjonale finansfond kontrollerer store deler av tilbudet og kritikk mot det statlige barnevernet svares ut av en anskaffelsesdirektør. Ei heller at norske barnehageeiere har solgt offentlig finansierte barnehager for 14,1 milliarder til utenlandske finansfond som skal håve inn leie i tiår fremover. Deres historiefortelling om at profittjakt, finansspekulasjon og markedsbyråkrati er en naturlig del av den norske velferdsmodellen, er kun gyldig om man opphever skillet mellom kommersielle og ideelle velferdsaktører samt starter velferdshistorien en gang rundt år 2000. Dette er et grovt historietriks der formålet er å dekke til det systemskriftet vi står midt oppi.
Et annet sentralt virkemiddel er å benekte de faktiske konsekvensene, slik som forskjeller i lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Derfor henviser ikke NHO til egne tariffavtaler der man vil finne store forskjeller mot avtaler for statlige, kommunale eller ideelle avtaler. Ei heller et ord om de faktiske lønnsforskjellene på i gjennomsnitt 70.000 som fremkom da Oslo kommune rekommunaliserte sykehjem fra kommersielle aktører. NHO foretrekker heller forvridd og selektiv bruk av Velferdstjenesteutredningen (NOU 2020:13), fremfor hovedkonklusjonen om at «Ser vi alle velferdstjenesteområdene under ett, viser statistikken (fra SSB) at kommersielle produsenter i gjennomsnitt har et lønnsnivå som ligger 9 prosent lavere enn hos offentlige produsenter, mens ideelle produsenter i gjennomsnitt har tilnærmet likt nivå som det offentlige».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
