Fred i Ukraina
Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet?
Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.
Foto: Regis Duvignau / Reuters / NTB
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.
Foto: Knut-Are Okstad
Russiske overgrep
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.
Foto: Knut-Are Okstad
Russiske overgrep
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ukraina-krigen
I Dag og Tid 26. april skriver Tjønn blant annet: «Problemet er at det neppe vil vera mogleg å slutta nokon fredsavtale med Putin. For det fyrste har han aldri synt seg interessert i fred. For det andre er det truleg at han vil sjå på ein fredsavtale som eit utgangspunkt for nye erobringar.»
For det første undertegnet Russland de omfattende fredsavtalene Minsk I og II i 2014 og 2015. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved om dette representerte et seriøst ønske fra deres side om å få slutt på krigshandlingene. Men var Ukrainas undertegning seriøst ment for å skape fred? Angela Merkel har siden uttalt at avtalene ble inngått for å vinne tid for Ukraina. De [Ukraina] benyttet denne tiden til å ruste seg (Zeit Nr. 53/2022).
For det andre tok russerne høsten 2021 kontakt med Nato for å unngå krigen, ifølge Stoltenberg i tale til EU-parlamentet 7. september 2023: «[…] president Putin […] sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at Nato skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.» (I samme tale bekrefter han at Russlands motiv for å invadere Ukraina var «[…] å forhindre mer Nato langs sine grenser».)
For det tredje: Rett etter 24. februar 2022 ble de lovende fredsforhandlingene via Israels statsminister Naftali Bennett og via Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu stoppet av USA og England.
For det fjerde blir alle fredsforhandlinger nå avvist kategorisk av – Zelenskyj. Hvem er det som ikke vil ha fred, må man spørre seg.
For det femte: Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet, slik Tjønn hevder i artikkelen? Natos innbyggertall er over en milliard, Russland har ca. 145 millioner. Russland har 1/16 av Europas BNP. Ifølge Aftenposten 19. mars 2015 har Nato 3,4 millioner soldater, Russland har 845.000.
Jeg ber Tjønn redegjøre for hvilken dokumentasjon han har for sine påstander. Hvis han har rett, blir jo en sannsynlig konklusjon for Nato at de må sende tropper og stoppe Russland i Ukraina før det er for sent.
Jon Lund Hansen er psykolog.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ukraina-krigen
I Dag og Tid 26. april skriver Tjønn blant annet: «Problemet er at det neppe vil vera mogleg å slutta nokon fredsavtale med Putin. For det fyrste har han aldri synt seg interessert i fred. For det andre er det truleg at han vil sjå på ein fredsavtale som eit utgangspunkt for nye erobringar.»
For det første undertegnet Russland de omfattende fredsavtalene Minsk I og II i 2014 og 2015. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved om dette representerte et seriøst ønske fra deres side om å få slutt på krigshandlingene. Men var Ukrainas undertegning seriøst ment for å skape fred? Angela Merkel har siden uttalt at avtalene ble inngått for å vinne tid for Ukraina. De [Ukraina] benyttet denne tiden til å ruste seg (Zeit Nr. 53/2022).
For det andre tok russerne høsten 2021 kontakt med Nato for å unngå krigen, ifølge Stoltenberg i tale til EU-parlamentet 7. september 2023: «[…] president Putin […] sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at Nato skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.» (I samme tale bekrefter han at Russlands motiv for å invadere Ukraina var «[…] å forhindre mer Nato langs sine grenser».)
For det tredje: Rett etter 24. februar 2022 ble de lovende fredsforhandlingene via Israels statsminister Naftali Bennett og via Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu stoppet av USA og England.
For det fjerde blir alle fredsforhandlinger nå avvist kategorisk av – Zelenskyj. Hvem er det som ikke vil ha fred, må man spørre seg.
For det femte: Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet, slik Tjønn hevder i artikkelen? Natos innbyggertall er over en milliard, Russland har ca. 145 millioner. Russland har 1/16 av Europas BNP. Ifølge Aftenposten 19. mars 2015 har Nato 3,4 millioner soldater, Russland har 845.000.
Jeg ber Tjønn redegjøre for hvilken dokumentasjon han har for sine påstander. Hvis han har rett, blir jo en sannsynlig konklusjon for Nato at de må sende tropper og stoppe Russland i Ukraina før det er for sent.
Jon Lund Hansen er psykolog.
Les også
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Les også
Teikning: May Linn Clement
Korkje siger eller tap i Ukraina
Les også
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.
Foto: Knut-Are Okstad
Russiske overgrep
Les også
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.
Foto: rubryka.com
Bananane som overlevde
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»
Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.
Foto: Another World Entertainment
Propaganda på agendaen
Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.
Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.
Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB
Fredsavtale med biverknader
Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.
President Donald Trump og budsjettdirektøren hans, Russel Vought, held pressekonferanse i Det kvite huset i Washington i 2019. No får Vought på ny denne jobben. I mellomtida har han vore sentral i Project 2025.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Project 2025 – ein plan for omforming av USA
Les eit utval av politikkframlegga her.
Thomas Hylland Eriksen fotografert i samband med utgjevinga av boka Appenes planet i 2021.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
«Eit førebilete på den offentlege intellektuelle som ujålete og usnobba ytra seg i ålmenta.»
Thomas Hylland Eriksen (1962–2024)