Fred i Ukraina
Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.
Foto: Regis Duvignau / Reuters / NTB
Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet?
I Dag og Tid 26. april skriver Tjønn blant annet: «Problemet er at det neppe vil vera mogleg å slutta nokon fredsavtale med Putin. For det fyrste har han aldri synt seg interessert i fred. For det andre er det truleg at han vil sjå på ein fredsavtale som eit utgangspunkt for nye erobringar.»
For det første undertegnet Russland de omfattende fredsavtalene Minsk I og II i 2014 og 2015. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved om dette representerte et seriøst ønske fra deres side om å få slutt på krigshandlingene. Men var Ukrainas undertegning seriøst ment for å skape fred? Angela Merkel har siden uttalt at avtalene ble inngått for å vinne tid for Ukraina. De [Ukraina] benyttet denne tiden til å ruste seg (Zeit Nr. 53/2022).
For det andre tok russerne høsten 2021 kontakt med Nato for å unngå krigen, ifølge Stoltenberg i tale til EU-parlamentet 7. september 2023: «[…] president Putin […] sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at Nato skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.» (I samme tale bekrefter han at Russlands motiv for å invadere Ukraina var «[…] å forhindre mer Nato langs sine grenser».)
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
