Helgelending eller ikke?
Teikning: Mirjam Clement
I Håvard Rem sin fine artikkel om Salten i Dag og Tid nr. 48, skrev han om folk i Rødøy og Meløy som heller ønsker å tilhøre Helgeland. Det dreier seg nok ikke bare om individuelle følelser av tilhørighet, men også om rotfestet identitet som fortsatt ligger i kulturen. Som marinbiolog ved Nord universitet siden 1975 har jeg en del fartstid med forskningsfartøy i området og er som båtglad helgelending rimelig farvannskjent.
Når du følger hurtigruteleia sørover fra Bodø, seiler du gjennom Gildeskål kommune, der Elias Blix og en internasjonalt anerkjent havforsker, Oscar Sund, ble født. Idet du kommer ut i Fugløyfjorden med Fugløya i nord passerer du minnesmerket over KNM «Uredd» på sørsiden. Ubåten gikk på en tysk mine og sank i 1943, på tur inn fra Vestfjorden for å landsette sabotører.
Du forlater Gildeskål når du passerer Helgelandsflesa, det vil si den ene av to «fleser» som ligger i hver sin ende av Helgeland. Begge er uanselige samlinger av holmer og skjær som gjemmer seg bort i kartet om du ikke ser nøye etter. Den nordre Helgelandsflesa ligger omtrent midt i Fugløyfjorden, som er et fryktet havområde, fordi uvær fra alle vestlige retninger roter opp grusom sjø. Derfra går leia sørover mellom Støttvær i vest og Kunna, en liten halvøy på innsiden.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
