«Hvordan kan vi forhindre framveksten av nye høyre-ekstremister hvis vi ikke klarer å se nyansert på nazistene i vår egen historie?»
Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.
Foto: NTB
Torgeir E. Sæveraas bringer i sin omtale av min roman Rasende lys inn et interessant moment, nemlig spørsmålet om hvor ideologisk motivert nazi-angiveren Henry Oliver Rinnan var da han gikk inn i Gestapo, og hvor nazistisk motivert han var gjennom sin tortur-virksomhet i Sonderabteilung Lola (senere kjent som Rinnanbanden).
Historiker Aage Sivertsen beskrev i sin utmerkede Rinnanbanden hvordan Rinnan nærmest snublet inn i Gestapo, delvis fordi han ble avvist i det norske forsvaret. Rinnan var altså ikke særlig nazistisk orientert til å begynne med, men snarere styrt av slu pragmatisme, maktbegjær, underlegenhetsfølelse og storhetstanker.
Vi er nok alle fullstendig enige om at Rinnan utviklet seg til en absolutt monstrøs skikkelse, men det interessante er hvordan han endte der, med dette kalde, onde fliret i rettssaken i Trondheim, 1946.
Nazistene i vår egen historie
Jeg tror ikke vi er ferdige med 2. verdenskrig, faktisk tror jeg ennå ikke vi har begynt å ta inn over oss forståelsen av at 46.000 nordmenn ble dømt som landssvikere etter krigen, og at over 200.000 nordmenn arbeidet for eller med den nazistiske okkupasjonsmakten.
Ved utgangen av sommeren spurte jeg om hvordan vi kan forhindre framveksten av nye høyre-ekstremister hvis vi ikke klarer å se nyansert på nazistene i vår egen historie. Quisling, Rinnan, Vikernes, Breivik. I Norge mener jeg vi har hatt en betydelig motvilje mot å stille psykologiske og eksistensielle spørsmål rundt hvordan ekstremistene ble ekstreme. Er de født med genetiske feil, utstyrt med abnorme psykiske anomalier? Eller er de representanter for de normale utstøtte som skritt for skritt blir radikalisert? Den som har skrevet mest nærgående om dette, er kanskje Aage Storm Borchgrevink i En norsk tragedie (2012).
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.