«Hvordan kan vi forhindre framveksten av nye høyre-ekstremister hvis vi ikke klarer å se nyansert på nazistene i vår egen historie?»
Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.
Foto: NTB
Torgeir E. Sæveraas bringer i sin omtale av min roman Rasende lys inn et interessant moment, nemlig spørsmålet om hvor ideologisk motivert nazi-angiveren Henry Oliver Rinnan var da han gikk inn i Gestapo, og hvor nazistisk motivert han var gjennom sin tortur-virksomhet i Sonderabteilung Lola (senere kjent som Rinnanbanden).
Historiker Aage Sivertsen beskrev i sin utmerkede Rinnanbanden hvordan Rinnan nærmest snublet inn i Gestapo, delvis fordi han ble avvist i det norske forsvaret. Rinnan var altså ikke særlig nazistisk orientert til å begynne med, men snarere styrt av slu pragmatisme, maktbegjær, underlegenhetsfølelse og storhetstanker.
Vi er nok alle fullstendig enige om at Rinnan utviklet seg til en absolutt monstrøs skikkelse, men det interessante er hvordan han endte der, med dette kalde, onde fliret i rettssaken i Trondheim, 1946.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
