«Kapellanen og biskopen» – en kommentar
I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).
Slagstad setter religionssosiologi og teologi på 1970-tallet inn i en historisk sammenheng som få andre er i stand til. Framstillingen er presis og troverdig. Dag og Tid har invitert meg til å kommentere.
Jeg vil trekke fram «vendinga mot historia» som Slagstad riktig påpeker, at min analyse av Matteusevangeliet «kviler tungt på denne historiske vendinga» fra begynnelsen av 1900-tallet, altså «eit historisk-kritisk blikk på bibeltekstane». Det var sentralt i min avhandling. Mitt anliggende var og er at en ikke umiddelbart kan ta bibelske utsagn som «Guds ord» inn i vår tid.
Ved hjelp av kunnskapssosiologien kunne jeg framsette en tese om at veien i forkynnelsen ikke går fra bibeltekst til preken til menighet, men omvendt, fra menighet og prest til bibeltekst. Kirken bruker bibeltekster for å «legitimere» det jeg i tilknytning til Berger og Luckmanns teori kalte «den kirkeskapte virkelighet». Altså, forkynnelsen søker å gjøre kirken som institusjon troverdig i dagens verden. Utfordringen er å forstå bibeltekstene som budskap inn i datidens verden, som uttrykk for historisk erfaring. Slik erfaring, som Matteusevangeliet er et eksempel på, kan ikke på noe vis binde oss i dag. Den kan bare inspirere og få oss til å spørre hvor gudsvirkeligheten kommer til uttrykk hos oss.
Slagstad kaller meg «erfaringsteolog som legg vekt på dei subjektive religiøse opplevingane, gjerne på kostnad av dei tradisjonelle dogma til Kyrkja». Det kjenner jeg meg igjen i. Den Bevissthet eller Kraft som i vår kultur har fått navnet «Gud», og som i sin tid nedfelte seg i materien gjennom big bang, er like nærværende i dagens verden som i Israel på Jesu tid.
Grunnerfaringen til Matteus og de andre nytestamentlige forfattere, ikke minst Paulus, var at det vi kaller jeget, jegbevissthet eller ego bare er en liten del av hele personligheten, og at den har begrenset innsikt. «Det handla om sjølvrealisering som sjølvoverskriding», sier Slagstad. Presist. Egoet må ikke undertrykkes, men stilles til rådighet! Tre til side, overskrides, slik at det indre gudsriket eller den indre Kristus (sjelen, selvet) kan komme fram.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
