Klar tendens
Nordsamar i Sápmi.
Foto: Granbergs Nya Aktiebolag
Tendensen i Strøksnes’ tre essay er klar: Sápmi er ikke kolonisert, samene er ikke et ordentlig urfolk, og reindriften tar for stor plass og har for sterke rettigheter. Det er ikke lett å få alt dette til å henge godt sammen, det krever blant annet en original definisjon av Sápmi. I møte med empirien krever det også modifikasjoner: På noen steder, til noen tider, var det annerledes. Dette påvirker ikke innleggenes retning, men gjør derimot at Strøksnes kan svare sine kritikere med at det ikke var det han sa – han har nemlig også sagt noe annet. Dette skjer ofte nok til at det å skape seg flere utganger fremstår som hans metode.
Det er fint at Strøksnes har lagt inn en korreksjon om språket i Sør-Varanger, som var en av sakene vi tok opp, men innlegget vårt sies ellers å basere seg på «vranglesingar» og «spekulasjonar». Det gjelder for eksempel innvandring, folketall og grenselinjer. Vi skal også ha latt som om Strøksnes «underkjenner reindrift» på grunn av den teknologiske utviklingen, men det vi reagerte på, var hans problematisering av mekaniseringsgraden sammen med påstanden om at urfolksbegrepet «koker ned til gamle førestillingar om primitivitet». Til sammen etterlot dette et inntrykk av at samene, for å anerkjennes som urfolk, helst burde drive reindrift som før mekaniseringen startet. Koblingen tjener til å underminere urfolksstatusen, noe vi antar også var meningen. At mekanisering er en av flere faktorer som endrer reindriften er vel ellers innlysende.
Hvis vi har misforstått Strøksnes når det gjelder ILO-konvensjon 169, er det fordi han uttaler seg svært uklart og unøyaktig om dette. Som vi skriver i vårt innlegg viser han til justiskomiteens avvisende holdning i O. nr. 79 (1986–87) til folkerettslige regler i sameloven, og spør hvorfor Norge på denne bakgrunn kunne være så rask med ratifikasjon av ILO-169 i 1990. Han skriver som om justiskomiteens negative uttalelse dreide seg om ratifikasjon, men som vi påpekte i vårt innlegg, er det ikke riktig. Uttalelsen gjaldt spørsmålet om å løfte allerede ratifiserte folkerettslige regler inn i sameloven, altså en inkorporasjon. Det var nødvendig for oss å rydde opp i denne sammenblanding av ratifikasjon og inkorporasjon han her gjorde seg skyldig i. Det hjelper ikke at Strøksnes unnskylder seg med at han selv ikke benytter ordet inkorporasjon.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
