Kraft- og industriløft for Finnmark
Equinors anlegg på Melkøya utanfor Hammerfest.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Morten A. Strøksnes skriv i Dag og Tid 11. august at regjeringa sine energiplanar i Finnmark ikkje let seg gjennomføre. Eg er ikkje eining i konklusjonen hans, og eg vil gjerne argumentere for kvifor. Strøksnes peikar på ein del interessante perspektiv og sentrale dilemma i nordområdepolitikken. Hovudpoenget hans er at regjeringa enten må snu heilt om i urfolkspolitikken, eller at vi kan gløyme å skape ny energi som skal erstatte den krafta som går til Melkøya. Det er ein litt for enkel anten-eller-tankegang, og eg meiner vi må klare å ha to tankar i hovudet samtidig.
Urfolksretten skal liggje som eit fundament, samtidig som vi legg til rette for klimavenleg industri, verdiskaping og utvikling i Nord-Noreg. Det er viktig for arbeidsplassar og busetnad i dei nordlegaste fylka våre.
Manglande nettkapasitet og ein anstrengt kraftsituasjon er i dag ei av dei største hindringane for vekst og utvikling i Finnmark, og det var aldri aktuelt for regjeringa å godkjenne elektrifiseringa av Melkøya utan samtidig å lansere ein plan for betydeleg utbygging av kraftproduksjon og nett. Målet med denne planen er å få på plass meir kraft enn det som trengst på Melkøya, slik at kraftsituasjonen i fylket blir betre enn i dag. Elektrifisering av Melkøya vil bidra til å kutte norske klimagassutslepp med 850.000 tonn i året. Dette gjer prosjektet til det største enkeltståande klimatiltaket i Noreg. Om vi skal nå måla i Parisavtalen er det viktig at alle land bidrar.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
