Kronikk
Kulturetiske dilemmaer i krigstid
Mange protesterte mot at Teatro alla Scala i Milano i Italia sette opp russiske Modest Musorgskijs opera om tsaren Boris Godunov i 2022.
Foto: Antonio Calanni / AP / NTB
Takk til professor Ingunn Lunde for å reise viktige problemstillinger om vårt forhold til russisk og ukrainsk kultur. Utfordringene med hvordan russiske regimer bruker (og har brukt) russisk kultur som en integrert del av sin imperialistiske ekspansjon, og de imperiale aspektene ved kulturen selv, reiser viktige kulturetiske dilemmaer.
Jeg er enig med professor Lunde i at det blir for enkelt å avfeie begrensinger av bruken av russisk kultur med at det er «kansellering», og at vi da gir Putin eierskap til kulturen. Siden kulturen nettopp brukes i krigens øyemed og tidvis selv er egnet til det, må vi ha et kritisk forhold til den.
Det jeg lurer på, er om vi bør forsøke å ha en konkret kritisk tilnærming fremfor en generell tilnærming til russisk kultur.
Er det for eksempel noen grunn til å skjære Dmitrij Sjostakovitsj og Modest Musorgskij over samme kam? Musorgskij var en nasjonalromantisk russisk komponist, som komponerte operaer og instrumentalmusikk med en klar imperialistisk dimensjon. Operaen Boris Godunov er et eksempel på dette. Verket har en klar imperialistisk dimensjon i seg selv og har blitt brukt aktivt av diverse russiske/sovjetiske regimer siden den ble komponert. Det er gode grunner til ikke å sette opp Boris Godunov nå, på tross av den vakre musikken i den.
Sjostakovitsj var på sin side ikke en tjener av den russiske imperialistiske tanken. Han komponerte sine største verk under Stalin-regimet. Forholdet hans til Stalin var problematisk. Selv om Stalin likte noe av musikken hans, slaktet han andre deler av den (gjennom andres mer eller mindre påtvungne anmeldelser i avisen Pravda), og han forsøkte aktivt å endre måten Sjostakovitsj komponerte på. Sjostakovitsjs frykt for å bli drept var høyst reell. I lange perioder turte han ikke komponere eller fremføre verk.
Sjostakovitsjs musikk har av mange blitt tolket som samfunnskritisk, og de delene av den som Stalin likte, har blitt tolket som samfunnskritikk som Stalin ikke forstod. Et eksempel er den 5. symfonien hans, som tross sin tilsynelatende avsluttende militære seiersmarsj kanskje snarere er en kritikk av den sovjetiske drapsmaskinen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
