Kunnskapsløft på sviktende grunn
Foto: Gorm Kallestad
Empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning.
I siste Dag og Tid avviser Kristin Clemet nok en gang påstanden om at Kunnskapsløftet (LK06) ble gjennomført som en «fiks idé», og viser til at reformen var basert på rådende forskning og fikk støtte av fagfolk. Clemet bør berømmes for å ha forsøkt å lage en forskningsbasert skolereform. Men problemet er at kunnskapsgrunnlaget for LK06 – Stortingsmeldingen Kultur for læring og NOU-en I første rekke – baserer seg på svært mangelfull forskning.
Den kanskje største endringen i Kunnskapsløftet – innføringen av læreplaner med kompetansemål i stedet for konkrete kunnskapskrav – er drøftet over femten sider i NOU-en. Men den eneste «forskningen» man viser til, er internasjonale arbeidsgrupper som forsøker å definere kompetansebegrepet. Det vises ikke til noen forskning som kan støtte at kompetansestyrte læreplaner – eller noen av de andre tiltakene man ville gjennomføre – gir positiv læringseffekt.
Evidensbasert forskning på hvilke metoder som gir best læringsutbytte, er i det hele tatt en mangelvare i norsk pedagogikk. Dette har sammenheng med at det fagpedagogiske miljøet i Norge lenge har vært dominert av såkalt progressiv, aktivitetsorientert eller utforskende pedagogikk. Denne går i korte trekk ut på at læreren skal innta en mindre aktiv rolle som kunnskapsformidler, elevene blir oppfordret til selv å finne frem til kunnskap gjennom prosjektarbeid og utforsking på egenhånd, og det blir lagt større vekt på generelle ferdigheter enn på faktakunnskap.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
