«Kvifor går Israel så brutalt fram?»
Den israelske krigføringa i Gaza er uproposjonal, skriv Nils Nordenstrøm i denne ytringa. Biletet viser ei palestinsk kvinne, Umm Nael Al-Khlout, som lagar mat på staden som ein gong var ein heim, i Beit Lahia på Gaza-stripa.
Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB
Håvard Rem stiller dette spørsmålet i sin interessante artikkel i Dag og Tid fredag 23. februar 2024, men jeg kan ikke se at han kommer med et godt svar.
Plan Dalet ble besluttet av David Ben-Gurion i mars 1948, på grunn av alle palestinerne som bodde i de annekterte områdene. Og disse palestinerne var i veien, akkurat som urfolket i USA.
«Enten ved å ødelegge landsbyer (ved å sette dem i brann, sprenge dem, og plassere miner i ruinene), spesielt i de befolkningssentra som er vanskelige å kontrollere kontinuerlig. Eller å bygge opp kontrolloperasjoner i henhold til følgende retningslinjer: omringe landsbyene og gjennomføre søk inne i dem. Hvis man møter væpnet motstand, må motstanderne ødelegges og befolkningen fordrives utenfor statens grenser.» (Ilan Pappe. The Ethnic Cleansing of Palestine, side 39. Min oversettelse.)
Plan Dalet var oppskriften til Israels etniske rensing av Palestina i 1948. For palestinerne var dette Nakba, katastrofen. 750.000 palestinere ble ifølge FN fordrevet fra sitt hjemland.
Assymetrisk krigføring
Dahiya-doktrinen, begrepet for asymmetrisk krigføring, ble formulert ved krigen mellom Israel og Hizbollah i Dahiya i Libanon i 2006. Den israelske generalen Gadi Eisenkot sa:
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
