Lesekultur og tilbakeblikk
Papirbøker ut til lesarar syner nedgåande tal. Har ein analysert kva konsekvensar dette kan få for enkeltindivid og samfunn?
Boksalet stuper, skriv Bernhard Ellefsen i Morgenbladet i si oppsummering om boksal i september 2023. Forleggerforeningen har moderert desse tala noko i sin statistikk, men syner også til nedgang.
«– Mangelen på oppdaterte læremidler og skolebøker i norske klasserom er dramatisk for både elever og lærere, og dette må regjeringen ta på større alvor» seier styreleiar i Forleggerforeningen, Arne Magnus, mellom anna i sin kommentar til statsbudsjettet.
Nokre av hovudfunna i den internasjonale studien Progress in International Reading Literacy Study 2021 syner at norske tiåringar melder om minst leseglede av alle som er med i undersøkinga. Norske skuleborn har også markant nedgang i leseresultat og leseprestasjonar.
I eit tilbakeblikk hugsar eg ein skule der lesing og konsentrasjon vart vektlagt. Det var aksept for at skulen var svært viktig og at lærarane skulle vera leiarar. I lesestundene kom landskap, hendingar og personar fram. For oss var det spenning, fryd, innleving, empati og gjerne påfølgjande engasjement. Dette var gode fellesopplevingar som gav vi-kjensle.
Kvifor er det nedgang i leseinteresse? ’Vi må ha fleire bøker, leseaksjonar og bibliotek’, svarar mange. ’Bort med skjermane som tek all tid’, er også vanlege svar. Det er dette, men gjerne også fleire forhold. Det er ikkje minst grunn til å sjå på lese- og informasjonskulturen kring barn og ungdom.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
