Likestilling i odelsretten er 50 år
Tromsø-bonde Helga Nordgård gav gulrotdyrking andlet etter ein særs grøderik sommar i 2011.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
«Landbruket var først ute med regler om likestilling.»
Den 28. juni 1974 ble odelsrett knyttet til fødselstidspunkt, ikke kjønn slik som tidligere. Likestillingen skulle gjelde for fødte i 1965 og senere, barn som ikke ennå hadde innrettet seg mot yrket. Guttebarn under ti år ble dermed satt tilbake i odelsrekka dersom de hadde eldre søstre.
Det opprørte mange at odelsgutter mistet retten sin, slik bondebefolkningen opplevde det. Dette var i en optimistisk tid i jordbruket, en grønn bølge med bedring i økonomien og en følelse av trygghet og stabilitet, siden befolkningen hadde stemt nei i EF-valget i 1972. Tekniske hjelpemidler og politikk hadde dessuten gjort jordbruket mer spesialisert, kvinnene var blitt noe mer «husmorifisert» etter 2. verdenskrig.
Mitt lokale bondekvinnelag uttalte seg i høringen til lovforslaget. Etter livlig diskusjon holdt vi avstemning. Mot én stemme gikk medlemmene inn for at brødre burde få beholde bedre odelsrett framfor søstre, slik det alltid hadde vært. Norges Bondekvinnelag, på sin side, gikk inn for likestilling, men at regelen skulle gjelde for barn født etter datoen for lovvedtaket.
Nye odelsjenter, tapende gutter, dette ble et hett tema blant bønder. Til bondekvinnelaget inviterte vi en kyndig advokat til å snakke om odelsretten. Rett forut for møtet ba vi ham vektlegge likestillingen, men da ble han stram i maska og sa at han bare ville snakke om odelsberettigede. Ikke et ord om gutter eller jenter, brødre eller søstre.
I et bondekvinnelag jeg besøkte som styremedlem i fylkeslaget, ble vi ønsket velkommen med en fortelling om gården. Der hadde det vært orden i sakene, gården var gått fra Per til Pål i mange generasjoner, men det ble uorden da Kari ble født. Da hun var i konfirmantalder tok hun med seg Pål ut på jordet og sa at han kunne få overta gården. Slik ble harmonien gjenopprettet.
Kanskje var det en lettelse for Kari å si ifra seg retten, men trolig var det en måte å vise omsorg for familien og gården på, hun så jo hvor brysomt det var blitt for dem at hun var jente. Selv om folk kunne være for likestilling i prinsippet, sa mange at akkurat her er det naturlig at gutten overtar.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
