Lytt til forskningsfronten
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap.
I en kommentar i Dag og Tid 1. mars skriver Astrid Sverresdotter Dypvik at rapporten vår, «Et jevnere utdanningsløp», er bakstreversk. Hun mener at rapporten lukter av skrivebord, at individet er for mye i fokus, og at forslagene våre er mer teori til en teoritung skole.
Ja, vi er alle forskere med bred erfaring fra forskning på utdanning innenfor pedagogikk, sosiologi, økonomi og helse. Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap. Om de innføres, bør de evalueres, nettopp for å se om de faktisk fører til sosial utjevning. Forskningen ser på de store linjene og undersøker tiltak. I en verden med knappe ressurser er det viktig å prioritere det som virker for flest mulig. Erfaringer og kunnskap fra de som jobber i sektoren, er selvsagt enormt viktig i implementeringen og arbeidet med ulikhet i skolen, noe vi også skriver i rapporten.
Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede. Dette gjelder for eksempel kvalitetsheving i barnehage gjennom økt bemanning, profesjonsutvikling og noe mer veiledet lek for 5-åringer og kvalitetsheving i SFO gjennom profesjonsutvikling. Det er nettopp gjennom kollektive og gruppebaserte tiltak at vi ønsker å fremme trivsel og sosiale og akademiske ferdigheter for barn og elever. Alle barn vil dra nytte av at barnehagene har god kvalitet, men forskning viser at dette kommer barn fra familier med sosioøkonomiske belastninger aller mest til gode. Per i dag varierer kvaliteten for mye mellom barnehager, og det blir tilfeldig hvorvidt rammeplanens målsetting om sosial utjevning faktisk blir oppfylt.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
