Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
På hjartet laus
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
På hjartet laus
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Gunhild Alvik Nyborg hevdar i Dag og Tid 19. april at FHI driv vitskapsfornekting fordi vi tolkar den vitskapelege litteraturen om seinfølgjer etter covid-19 annleis enn ho. Ho ser ikkje heilt poenget med kritisk gransking av litteraturen og ser ut til å tru at kvantitet trumfar kvalitet.
FHI les systematiske oversyn over litteraturen og lagar sjølv nokre slike oversyn. Dei skal trekke ut kunnskap ein kan stole på blant mange artiklar om temaet.
Denne runden i Dag og Tid starta med merksemda om nokre førebelse grafar ein medarbeidar ved FHI delte med NRK. Nyborg såg dei og slo utan vidare fast at «overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend».
No har FHI publisert den årlege rapporten om overdødelegheit. Den syner at dødelegheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015, og at det ikkje er auke i hjartedødsfall i gruppa.
Eit systematisk litteraturoversyn om hjartesjukdom etter covid-19 tyder på at tilsynelatande urovekkjande funn kjem av skeivskap i studiane. Til dømes synte dei dårlegaste studiane at 47 prosent hadde skade på hjartemuskelen etter covid-19, medan dei betre studiane synte at talet var berre 0,35 prosent.
Nyborg held fram med ukritiske konklusjonar, til dømes at covid-19 aukar risikoen for Alzheimer-sjukdom, basert på ein dårleg studie frå USA. Den enkle forklaringa er at nokre eldre har udiagnostisert Alzheimer som vert oppdaga fyrst under opphaldet på sjukehus for covid-19. Då oppstår det misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer.
FHI freistar å følgje med på den publiserte litteraturen. Det omfattar sjølvsagt også vitskapelege artiklar som måtte kome frå Nyborg.
Preben Aavitsland er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Gunhild Alvik Nyborg hevdar i Dag og Tid 19. april at FHI driv vitskapsfornekting fordi vi tolkar den vitskapelege litteraturen om seinfølgjer etter covid-19 annleis enn ho. Ho ser ikkje heilt poenget med kritisk gransking av litteraturen og ser ut til å tru at kvantitet trumfar kvalitet.
FHI les systematiske oversyn over litteraturen og lagar sjølv nokre slike oversyn. Dei skal trekke ut kunnskap ein kan stole på blant mange artiklar om temaet.
Denne runden i Dag og Tid starta med merksemda om nokre førebelse grafar ein medarbeidar ved FHI delte med NRK. Nyborg såg dei og slo utan vidare fast at «overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend».
No har FHI publisert den årlege rapporten om overdødelegheit. Den syner at dødelegheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015, og at det ikkje er auke i hjartedødsfall i gruppa.
Eit systematisk litteraturoversyn om hjartesjukdom etter covid-19 tyder på at tilsynelatande urovekkjande funn kjem av skeivskap i studiane. Til dømes synte dei dårlegaste studiane at 47 prosent hadde skade på hjartemuskelen etter covid-19, medan dei betre studiane synte at talet var berre 0,35 prosent.
Nyborg held fram med ukritiske konklusjonar, til dømes at covid-19 aukar risikoen for Alzheimer-sjukdom, basert på ein dårleg studie frå USA. Den enkle forklaringa er at nokre eldre har udiagnostisert Alzheimer som vert oppdaga fyrst under opphaldet på sjukehus for covid-19. Då oppstår det misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer.
FHI freistar å følgje med på den publiserte litteraturen. Det omfattar sjølvsagt også vitskapelege artiklar som måtte kome frå Nyborg.
Preben Aavitsland er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet.
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Fleire artiklar
Rotneims-Knut og kona hans Margrethe, spela av Ådne Geicke Kolbjørnhus og Margit Myhr, gifta seg kring 1839.
Foto: Knut Utler / Folkorg
Forrykande om Rotneims-Knut
Det nylaga teaterstykket om stordansaren Rotneims-Knut hausta ellevill applaus.
Den tyske fiolinisten Isabelle Faust med ein Stradivarius-fiolin frå 1702.
Foto: Felix Broede
Dryge dobbeltgrep
I hendene til Faust får Brahms’ fiolinkonsert tyngd og truverd.
Kaninholheismuzak
Yetsuby lagar lukksalig psykotisk eventyrmusikk.
Helena Wright under tevlinga i open klasse på Landskappleiken med den sjølvbygde strykelyra.
Foto: Folkorg
Med mellomalderen til Landskappleiken
Helena Wright, opphavleg frå Finland, kom til Landskappleiken med eit mellomalderinstrument – strykelyra.
Vinnaren i A-klassa i hardingfele Per Anders Buen Garnås saman med dei to andre finalistane, Sindre Tronrud og Ottar Kåsa.
Foto: Folkorg
Landskappleik med rekordtal
GOL: Det var meir enn 1000 deltakarar og om lag 5500 tilskodarar på Landskappleiken på Gol sist veke.