Ordskifte

Menneskelege skjold

Click to add subtitle

Palestinians gather among the rubble of buildings destroyed during the Israeli offensive, amid a ceasefire between Israel and Hamas, at Jabalia refugee camp, northern Gaza Strip, February 17, 2025. REUTERS/Mahmoud Issa REFILE - CORRECTING FROM 'AMONG RUBBLE OF DESTROYED BUILDINGS DURING THE ISRAELI OFFENSIVE' TO 'AMONG THE RUBBLE OF BUILDINGS DESTROYED DURING THE ISRAELI OFFENSIVE'.
Øydelagde bygningar i Gaza. Biletet er teke 17. februar i år.
Publisert

I leiaren i Dag og Tid 7. februar skreiv eg at «Hamas har nytta folket som menneskelege skjold» i krigen mot Israel. Arnt L. Grav hevdar 14. februar at bruken av omgrepet «menneskelege skjold» er misvisande.

Eg meiner framleis at omtalen av Hamas' militærstrategi står seg. FN og ei rekkje menneskerettsorganisasjonar har dokumentert at Hamas ved fleire tilfelle har plassert våpenlager, utskytingsrampar og kommandosenter nær eller i sivile bygg, som sjukehus, skular og bustadblokker. Det er òg dokumentert at nokre av utgangane frå det omfattande tunnelsystemet til Hamas endar i sivile bygg og område.

Ein slik praksis er i strid med krigens folkerett og må kunna omtalast som bruk av menneskelege skjold. Det er grunn til å tru at Hamas reknar med at Israel vil ta omsyn til moglege sivile tap ved (mot)angrep. Slik vert sivile eit skjold for Hamas.

Israels krig på Gaza må fordømast. Ikkje minst av di eit brot på krigens folkerett ikkje rettferdiggjer nye krigsbrotsverk. Krigen har vore katastrofal og ført til store tap og lidingar for sivilbefolkninga på Gaza. 

Samstundes må ein fordøma Hamas og dei katastrofale ugjerningane dei har stått for. Hamas har vore ei ulukke for det palestinske folket på Gaza.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement