Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Tidlig barnehagestart og institusjonalisering kan oppleves som så belastende for de pre-verbale barna at det kan føre til en skjevutvikling av barnas sentralnervesystem.
I Dag og Tid 8. desember spør journalist Per Anders Todal om økningen i autismespekterforstyrrelser (ASF) kan ha sammenheng med økt skjermbruk blant barn.
Videre skriver han at årsakssammenhengene nok er komplekse og det neppe er én faktor alene som er skyld i at stadig flere barn og unge diagnostiseres med ASF.
Her er en annen hypotese: praksisen med tidlig barnehagestart og omfattende institusjonalisering kan oppleves som så belastende for de pre-verbale barna at det har potensial til å føre til en skjevutvikling av barnas sentralnervesystem. Fremveksten av denne praksisen korrelerer nemlig også med økningen i forekomsten av ikke bare ASF, men også andre nevroutviklingsforstyrrelser slik som eksempelvis attention deficit / hyperactivity disorder, bedre kjent som ADHD.
Nevroutviklingsforstyrrelser viser til mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modningen av sentralnervesystemet, og viser seg i symptomer som samsvarer med diagnoser som ADHD og ASF. I tillegg er også flere av symptomene overlappende med symptomer fra posttraumatisk stressyndrom.
Menneskebarnet er naturlig prematurt, det fødes med kun en fjerdedel av hjernens endelige størrelse, ved treårs alder er ca. 90 prosent av veksten oppnådd. Det vil si at det meste av hjernen, som utgjør mesteparten av det sentrale nervesystemet, utvikles i løpet av barnets tre første leveår – i møte med omgivelsene.
Barnets sanseinntrykk er med på å utforme millioner av nevrale forbindelser (synapser) i hjernen som etter hvert utgjør barnets «kart» og gjenspeiler barnets reaksjons- og adferdsmønstre i møte med omverdenen livet gjennom.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
