Debatt I Kvist-geitene
Planar om avlsplan
Geitene på Kvist i Sogn engasjerer mange, inkludert i Facebook-grupper og kommentarfelt.
Foto: Odd Arild Loseth
I Dag og Tid 20. mars legger Nils Drabløs og Arne Bekkevoll fram sine synspunkter på situasjonen for Kvist-geitene i Lånefjorden i Sogn. De er uenig med flere av mine faglige betraktninger som jeg la fram i en kronikk i Dag og Tid 14. mars.
Drabløs og Bekkevoll skriver blant annet om hvordan geiter som kjeer ute i det fri, oppfører seg. Deres beskrivelser er ikke til å kjenne igjen for oss som driver med ammegeit.
Ut fra egen erfaring som bonde i Østfold på et småbruk med rundt 20 ammegeiter, og etter råd fra kystgeitbønder i Selje, holder vi kjea inne de første ukene for å skjerme dem mot rovdyr. En lem i døra i geitefjøset holder kjea inne, mens geitene lett hopper over lemmen. Denne løsningen fungerer godt; geitene har ingen betenkeligheter med å forlate kjea for å ta seg en tur ut i sola eller for å beite. Vi har ikke erfart at geitene blir stående ved fjøsdøra og breke når kjea må være igjen hjemme.
Rent avlsfaglig er det er en myte at husdyr tåler innavl godt. Innavl er risikoadferd som sjelden ender bra, men det kan tilsynelatende gå bra lenge.
Jeg vil komme med to eksempler på innavlede populasjoner:
1) Verdens største storferase, holstein, er svært innavlet. Det er internasjonalt kjent at rasen har problemer, ikke minst på grunn av innavl. Holstein har svakfødte kalver og dårlig fruktbarhet, begge deler kjente symptomer på innavlsdepresjon.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
