Jeg vil takke Morten Strøksnes for et interessant essay/artikkel i Dag og Tid 26. mars der han kommenterer mitt innlegg med tittel «Samenes formødre representerer en eldgammel, genetisk isolert befolkning fra Fennoskandia», som ble publisert i Nordnorsk Debatt 20. mars 2023. Det er fint å få sjansen til å få diskutert temaet nærmere. Da får jeg formidlet temaet ytterligere.
Strøksnes starter sitt innlegg med å skrive at jeg prøver «å vise at samane faktisk kom først, med støtte i genforsking». Her tar Strøksnes feil. Dersom man leser innlegget mitt, vil man se at jeg forholder meg nøytral til emnet og formidler nøytralt hva nøytrale forskere har kommet frem til. Det er slik forskningsformidling skal være.
Videre stiller Strøksnes spørsmål ved en av artiklene jeg bruker som kilde i min formidling, «The Western and Eastern Roots of the Saami – the Story of Genetic ‘Outliers’ Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes» av Tambets, som stod i American Journal of Human Genetics i 2004. Det første Strøksnes reagerer på, er at artikkelen er gammel. Da må jeg bare spørre om artikkelen om Einsteins relativitetsteori (1905/1915) er for gammel til å brukes i fysikk, eller artikkelen om Heisenbergs usikkerhetsprinsipp (1927) ikke kan brukes lenger som grunnlag for kvantemekaniske beregninger. Eller hva med Newtons mekanikk?
Jeg bruker Newtons mekanikk i mine molekylmekanikk-beregninger til drug design av molekyler som skal bli legemidler. Legemiddelutvikling kommer mennesker i hele verden til gode. Newton la grunnlaget for mekanikken med sitt banebrytende verk Philosophiæ naturalis principia mathematica i 1687.
I Tambets’ artikkel er et sentralt funn at samisk DNA utgjør et helt unikt avvik i europeisk sammenheng. Spesielt dreier det seg om det samiske genet U5b1b1, som skiller seg fra alle andre europeiske gener. U5b1b1-funnet er like gyldig i dag som for 20 år siden, det er et funn som ikke kan foreldes. Gener endrer seg ikke på 20 år, det kan endre seg på tusener av år. Og da kanskje med en liten mutasjon.
Strøksnes synes funnene i artikkelen til Tambets virker litt rare ut fra andre studier han kjenner. Det er synd han ikke nevner noen av disse studiene som han kjenner, så jeg kunne fått sett hvilke studier det er snakk om. I alle studiene på samme felt som Tambets’ studie kommer de frem til resultater som støtter opp om Tambets’ studie, så det hadde vært meget interessant å få se studiene Strøksnes snakker om.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
