Skjebnetime for Assange
Tilhengarar av Julian Assange demonstrerer i Hyde Park i Sydney i mai i år.
Foto: Lewis Jackson / Reuters / NTB
Ikke bare Julian Assange står foran en dramatisk britisk dom. Rettsavgjørelsen kan bety en historisk svekkelse av uavhengig, kritisk journalistikk.
Blir Assange utlevert fra Storbritannia til USA, venter en tiltale etter Espionage Act og en mulig dom på 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon på USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Utleveringen er ikke bare et overgrep mot publisisten Assange og hele varslerinstituttet. Dommen kan få store konsekvenser for journalistikkens framtid.
En rekke ytringsfrihetsorganisasjoner, som Reportere uten grenser, Amnesty International og PEN International, har understreket det alvorlige i at en australsk statsborger, som ikke har gjort noe straffbart i USA, skal kunne utleveres fra et annet land for noe som er publisert på internett. En rekke journalistorganisasjoner og de norske presseorganisasjonene har uttrykt bekymring for den avskrekkende effekten («chilling effect») det vil ha hvis lekket materiale fra en varsler skal kunne straffes med det som i prinsippet vil være en livstidsstraff.
Det er vanlig i journalistikken å publisere hemmeligstemplet materiale fra kilder som ønsker ubehagelige sannheter fram i lyset. Her er Panama-papers et aktuelt eksempel og Pentagon-papers et historisk eksempel. Nylig avdøde Daniel Elsberg var en av Julian Assanges varmeste forsvarere. Han sa at Assange gjorde det samme som han selv gjorde da sannheten om opptakten til Vietnamkrigen ble avdekket gjennom hans lekkasjer.
President Obama hørte på sine advokater som sa at dersom Assange ble tiltalt, måtte alle de mediene som publiserte materialet, også tiltales med henvisning til First Amendment. Obama la saken til side, men Trump-administrasjonen omgjorde denne vurderingen og reiste tiltale. Siden den tid har USA falt på Reportere uten grensers indeks over ytringsfrihet. Biden-administrasjonen har opprettholdt tiltalen, og utenriksminister Blinkens uttalelser på en pressekonferanse i sommer gir lite håp om en løsning.
Det kan neppe være tvil om at amerikanske myndigheter og hemmelige tjenester vil statuere et eksempel. Dokumentasjon av krigsforbrytelser i det omfanget WikiLeaks har gjort, setter USA som stormakt i et uheldig lys. Blant de mange avsløringene i WikiLeaks dokumentene var tusenvis av sivile dødsofre under Irak-krigen. Nå ser det ut til å være et mål i seg selv å avskrekke andre som kan fristes til å lekke dokumenter som setter makthavere i et dårlig lys. Hvem vil etter dette våge å lekke hemmeligstemplede avsløringer?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
